NEW DELHI – Det er med ærbødighet at jeg som skribent må trekke tilbake ordene mine kort tid etter at jeg har skrevet dem. Det er ikke mer enn to måneder siden India i all hast sendte millioner av doser med COVID-19-vaksiner til mer enn 60 land. Og jeg lovpriste landets «vaksinediplomati». Indias ønske om å bli ansett som en global stormakt ble gitt en real boost. Nå, med mer enn 300.000 nye smittetilfeller om dagen og med dødstall som åpenbart er langt høyere enn det som blir rapportert, kan India på ingen måte anses som en global leder.
Til mitt eget forsvar, var jeg bekymret for at India hadde eksportert tre ganger så mange vaksiner som det man hadde delt ut nasjonalt. Landet lå åpenbart etter målet om å vaksinere 400 millioner mennesker innen august, etter at rundt tre millioner helsearbeidere ble vaksinert i en kampanje som ikke startet før 16. januar. Jeg skrev at «økte bekymringer om økt smitte, framveksten av virusvarianter som ikke responderer på eksisterende vaksiner og en økonomi som ennå ikke har hentet seg helt inn igjen» ville «forsterke utfordringene India står overfor» med tanke på å møte sine forpliktelser overfor utviklingsland «samtidig som man møter den hjemlige etterspørselen».
Da var jeg ikke klar over hvor stor utfordringen kom til å bli. Antallet smittetilfeller har passert 17 millioner de siste dagene, og det offisielle dødstallet er nå mer enn 190.000. Sykehuskapasiteten er sprengt, oksygenforsyningene er nesten brukt opp, vaksinesentre har gått tom for vaksiner og apotekene har ikke tilstrekkelig med antivirale behandlingsmidler. India vakler.
NEW DELHI – Det er med ærbødighet at jeg som skribent må trekke tilbake ordene mine kort tid etter at jeg har skrevet dem. Det er ikke mer enn to måneder siden India i all hast sendte millioner av doser med COVID-19-vaksiner til mer enn 60 land. Og jeg lovpriste landets «vaksinediplomati». Indias ønske om å bli ansett som en global stormakt ble gitt en real boost. Nå, med mer enn 300.000 nye smittetilfeller om dagen og med dødstall som åpenbart er langt høyere enn det som blir rapportert, kan India på ingen måte anses som en global leder.
Til mitt eget forsvar, var jeg bekymret for at India hadde eksportert tre ganger så mange vaksiner som det man hadde delt ut nasjonalt. Landet lå åpenbart etter målet om å vaksinere 400 millioner mennesker innen august, etter at rundt tre millioner helsearbeidere ble vaksinert i en kampanje som ikke startet før 16. januar. Jeg skrev at «økte bekymringer om økt smitte, framveksten av virusvarianter som ikke responderer på eksisterende vaksiner og en økonomi som ennå ikke har hentet seg helt inn igjen» ville «forsterke utfordringene India står overfor» med tanke på å møte sine forpliktelser overfor utviklingsland «samtidig som man møter den hjemlige etterspørselen».
Da var jeg ikke klar over hvor stor utfordringen kom til å bli. Antallet smittetilfeller har passert 17 millioner de siste dagene, og det offisielle dødstallet er nå mer enn 190.000. Sykehuskapasiteten er sprengt, oksygenforsyningene er nesten brukt opp, vaksinesentre har gått tom for vaksiner og apotekene har ikke tilstrekkelig med antivirale behandlingsmidler. India vakler.