LONDON/NEW DELHI – G-20-landenes finansministre møttes nylig på Bali (15.-16. juli). Her gjentok de sine løfter om samordnet handling for å få kontroll over koronapandemien og for å være bedre beredt på den neste globale helsekrisen. Et sentralt tema som ble tatt opp, var opprettelsen av et nytt finansformidlingsfond (FIF) for å håndtere pandemiberedskap og -respons (PPR) under tilsyn av Verdensbanken og der Verdens helseorganisasjon spiller en sentral teknisk og koordinerende rolle. Målet er å tette noe av det årlige finansieringsgapet for PPR — det mangler 10,5 milliarder dollar — og bidra til å styrke kapasiteten som er nødvendig for å verne om den globale folkehelsen, inkludert gensekvensering og produksjon av legemidler.
De neste månedene kommer G20, Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon til å fullføre utformingen av finansformidlingsfondet. Dette skjer under tungt ytre press om å utvikle en rettferdig og inkluderende styringsstruktur. Det indonesiske G20-presidentskapet har lagt til rette for enkelte innledende overenskomster som beveger prosessen i riktig retning. F.eks. er det stadig større enighet om at lav- og mellominntektsland må inkluderes i styringen av fondet. Det samme gjelder samarbeidspartnere utenom G20-landene og samarbeidspartnere i sivilsamfunnet. G20-landene innser også at fondet (FIF) må bygge på det eksisterende globale helserammeverket for pandemiberedskap og -respons (PPR) der Verdens helseorganisasjon (WHO) spiller en sentral rolle. Dette bryter på en positiv måte med Verdensbankens melding fra mai i år der det som ble foreslått var en svært tilbakeskuende og trangsynt utforming; med denne modellen ville givere (for det meste rike land) ha tatt alle beslutningene og rådspurt seg med andre (eller ikke) etter eget forgodtbefinnende.
Det neste steget for G20-landene er mer eksplisitt å erkjenne at en effektiv PPR-mekanisme, som et globalt fellesgode, krever en FIF-modell basert på universelle bidrag (i henhold til evne) og representasjon, samt universell tilgang til godene. Verden trenger desperat en styringsstruktur for dette finansformidlingsfondet som kan bidra til å tette kritiske gap raskt og effektivt. Dette krever et beslutningsorgan som kan handle raskt og smidig, men som også har bred legitimitet og som dermed er i stand til å ta vanskelige beslutninger uten måneder med diplomati for å bygge konsensus.
LONDON/NEW DELHI – G-20-landenes finansministre møttes nylig på Bali (15.-16. juli). Her gjentok de sine løfter om samordnet handling for å få kontroll over koronapandemien og for å være bedre beredt på den neste globale helsekrisen. Et sentralt tema som ble tatt opp, var opprettelsen av et nytt finansformidlingsfond (FIF) for å håndtere pandemiberedskap og -respons (PPR) under tilsyn av Verdensbanken og der Verdens helseorganisasjon spiller en sentral teknisk og koordinerende rolle. Målet er å tette noe av det årlige finansieringsgapet for PPR — det mangler 10,5 milliarder dollar — og bidra til å styrke kapasiteten som er nødvendig for å verne om den globale folkehelsen, inkludert gensekvensering og produksjon av legemidler.
De neste månedene kommer G20, Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon til å fullføre utformingen av finansformidlingsfondet. Dette skjer under tungt ytre press om å utvikle en rettferdig og inkluderende styringsstruktur. Det indonesiske G20-presidentskapet har lagt til rette for enkelte innledende overenskomster som beveger prosessen i riktig retning. F.eks. er det stadig større enighet om at lav- og mellominntektsland må inkluderes i styringen av fondet. Det samme gjelder samarbeidspartnere utenom G20-landene og samarbeidspartnere i sivilsamfunnet. G20-landene innser også at fondet (FIF) må bygge på det eksisterende globale helserammeverket for pandemiberedskap og -respons (PPR) der Verdens helseorganisasjon (WHO) spiller en sentral rolle. Dette bryter på en positiv måte med Verdensbankens melding fra mai i år der det som ble foreslått var en svært tilbakeskuende og trangsynt utforming; med denne modellen ville givere (for det meste rike land) ha tatt alle beslutningene og rådspurt seg med andre (eller ikke) etter eget forgodtbefinnende.
Det neste steget for G20-landene er mer eksplisitt å erkjenne at en effektiv PPR-mekanisme, som et globalt fellesgode, krever en FIF-modell basert på universelle bidrag (i henhold til evne) og representasjon, samt universell tilgang til godene. Verden trenger desperat en styringsstruktur for dette finansformidlingsfondet som kan bidra til å tette kritiske gap raskt og effektivt. Dette krever et beslutningsorgan som kan handle raskt og smidig, men som også har bred legitimitet og som dermed er i stand til å ta vanskelige beslutninger uten måneder med diplomati for å bygge konsensus.