ATHEN – Den olympiske 100-meters finalen er i ferd med å starte. Det kommer et brus fra publikum idet skuddet fra startpistolen går av. Løperne setter av gårde. Men etter 30 meter må de som ligger i teten sette ned tempoet, i solidaritet med løperne som ligger langt etter. Det er ikke noe de selv ønsker å gjøre, men nye regler begrenser hvor stor avstand det kan være mellom vinneren og den som kommer sist inn over målstreken.
Dette er et bilde på omfordelingspolitikk slik det blir tegnet av konservative kritikere. Når de snakker om «misunnelsespolitikk» ser de for seg at rike «sprintere» blir bremset opp av blåøyde idealister — gjennom lovverket og gjennom «straffende» skatter. Men livet er ikke som de olympiske leker, der talent og trening avgjør hvordan du presterer. Livet er mer som en romersk arena der godt bevæpnete gladiatorer beseirer sine ubevæpnede ofre.
På 1950- og 60-tallet, kunne man kanskje komme seg opp og fram i livet gjennom hardt arbeid og kreativ tenkning. Men det var bare mulig fordi samfunnet la klare begrensninger på hva de aller rikeste, spesielt bankierer, kunne gjøre med pengene sine. Men etter sammenbruddet av Bretton Woods-systemet og den påfølgende «finansialiseringen» av økonomien, har dette endret seg. I dag er det vanskelig å lykkes i livet, selv om man jobber hardt og utviser usedvanlige evner.
ATHEN – Den olympiske 100-meters finalen er i ferd med å starte. Det kommer et brus fra publikum idet skuddet fra startpistolen går av. Løperne setter av gårde. Men etter 30 meter må de som ligger i teten sette ned tempoet, i solidaritet med løperne som ligger langt etter. Det er ikke noe de selv ønsker å gjøre, men nye regler begrenser hvor stor avstand det kan være mellom vinneren og den som kommer sist inn over målstreken.
Dette er et bilde på omfordelingspolitikk slik det blir tegnet av konservative kritikere. Når de snakker om «misunnelsespolitikk» ser de for seg at rike «sprintere» blir bremset opp av blåøyde idealister — gjennom lovverket og gjennom «straffende» skatter. Men livet er ikke som de olympiske leker, der talent og trening avgjør hvordan du presterer. Livet er mer som en romersk arena der godt bevæpnete gladiatorer beseirer sine ubevæpnede ofre.
På 1950- og 60-tallet, kunne man kanskje komme seg opp og fram i livet gjennom hardt arbeid og kreativ tenkning. Men det var bare mulig fordi samfunnet la klare begrensninger på hva de aller rikeste, spesielt bankierer, kunne gjøre med pengene sine. Men etter sammenbruddet av Bretton Woods-systemet og den påfølgende «finansialiseringen» av økonomien, har dette endret seg. I dag er det vanskelig å lykkes i livet, selv om man jobber hardt og utviser usedvanlige evner.