NEW YORK – Stikk i strid med det mange mener, er reverseringen av den førti år gamle Chevron-doktrinen muligens den mest næringsfiendtlige avgjørelsen til høyesterett så langt. Den kan gjøre stor skade på mange bedrifter – spesielt de mest innovative bedriftene – og kan ha alvorlige langsiktige konsekvenser for den amerikanske økonomien.
I bunn og grunn betyr den nylige rettsavgjørelsen i Loper Bright Enterprises v. Raimondo at dersom Kongressen enten har latt være å uttale seg, eller har uttalt seg på en uklar måte, om bestemte regler (for å håndheve en lov), trenger ikke domstolene lenger å føye seg etter hvordan offentlige organer tolker den spesifikke lovbestemmelsen. Dette kan høres uforståelig ut – et saksområde som er forbeholdt de innvidde – men konsekvensene kan være dramatiske i den virkelige verden. Det vil nå være domstoler, i stedet for regulerende myndigheter, som i siste instans vil bestemme hvilke regler som gjelder i USA. Dette kan gjelde alt fra godkjenning av legemidler til regulering av transportsektoren og bestemmelser som gjelder hvilken mat det er trygt å spise – og alt dette uten nødvendig vitenskapelig og faglig ekspertise.
Før denne avgjørelsen kunne de fleste amerikanske bedrifter lansere nye produkter samtidig i alle de femti delstatene. Størrelsen på dette markedet og et felles sett av regler for alle delstatene skapte enorme stordriftsfordeler og la til rette for en effektiv allokering av kapital. Det er en av grunnene til at USA har tiltrukket seg så mange innovatører.
Ved å begrense de føderale myndighetenes evne til å utforme og håndheve regler, har høyesterett åpnet døren for balkanisering av den amerikanske økonomien. Tomrommet på føderalt nivå, når det gjelder utformingen og håndhevingen av regler, vil bety at viktige saker i økende grad vil bli håndtert av delstatene. I stedet for en stor og sammenhengende økonomi med 330 millioner mennesker underlagt samme lover og regler, vil USA sannsynligvis ende opp med mindre regionale og lokale økonomier (på delstatsnivå), ofte organisert rundt ideologi og lokale forretningsinteresser.
Det kan fungere på andre områder, som f.eks. skolevesenet, men i den økonomiske politikken er det en oppskrift på ineffektivitet. Massachusetts kan f.eks. ende opp med helt andre standarder enn Florida for husholdningsapparater, og mat kan anses for å være trygg i Texas, men ikke i California.
Ved å gå bort fra Chevron-doktrinen har man fjernet forutsigbarheten som er avgjørende for en velfungerende økonomi og stabile kapitalmarkeder. Nesten enhver regel som tidligere har blitt pålagt av en offentlig etat på føderalt nivå, kan nå bli utfordret. Dommere og juryer uten spesialisert opplæring vil avgjøre saker som tidligere ble besluttet av eksperter og vitenskapelige autoriteter – eller i det minste etter råd fra disse ekspertene. Dette er viktig: Når en tvistesak overlates til eksperter, kan man med en rimelig grad av nøyaktighet forutse hva utfallet vil bli. Det er ikke tilfelle når det samme spørsmålet overlates til dommere og juryer.
Project Syndicate is returning to Climate Week NYC with an even more expansive program. Join us live on September 22 as we welcome speakers from around the world at our studio in Manhattan to address critical dimensions of the climate debate.
Register Now
Med Chevron-doktrinen kunne man ha innvendinger mot en føderal regel, men i det minste var det samme regel som gjaldt for alle økonomiske aktører. Nå, når en domstol anser en føderal regel som uakseptabel, kan det utløse en flom av ulike regler på delstatsnivå.
Dette vil i første omgang gå ut over innovasjonen. Tenk deg hvordan det vil være å lansere et nytt produkt godkjent av det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet (FDA) under så usikre forhold. Aktører som sender inn klager eller forsøker å saksøke produsenten – og som kanskje er finansiert av et selskap med et konkurrerende, dårligere produkt som allerede er på markedet – har nå muligheten til å utfordre utsagnene til forskere og utfordre produktets sikkerhet. Søksmål har en tendens til å favorisere etablerte aktører fremfor innovatører.
Og ikke nok med det. Forestill deg dette: Etter at man har gått bort fra Chevron-doktrinen, erklærer føderale forvaltningsorganer at de mangler myndighet til å utforme retningslinjer for akseptable nivåer av «evighetsplast» i emballasje. En delstat kan komme til å forby slik emballasje, mens en annen delstat, der mange store plastprodusenter er lokalisert, kan forby emballasjen som er foretrukket av den førstnevnte staten. Bedrifter må da produsere to forskjellige produkter eller trekke seg ut av visse markeder.
Høyesterettsavgjørelsen kan også bidra til å bremse den økonomiske utviklingen. Svært få bedriftsledere anser at føderale myndigheter er effektive i å godkjenne store prosjekter. Men med reverseringen av Chevron kan søksmål som utfordrer føderale beslutninger knyttet til konsesjoner (og andre tillatelser) gjøre prosessen enda verre. Det gjør den i hvert fall mindre forutsigbar.
Det er ingen tilfeldighet at de minst innovative næringene i USA er de som allerede er regulert på delstatsnivå: helsetjenester, finansnæringen og forsyning av strøm, vann etc. Bedrifter som kun opererer på delstatsnivå nyter ikke godt av stordriftsfordeler, fordi de må tilby forskjellige produkter i hver delstat. Lovgivning og utformingen av regler på delstatsnivå er ofte enda mindre transparent enn på føderalt nivå. Når det blir mer regulering på delstatsnivå, vil den amerikanske økonomien begynne å ligne på Europa, hvor innovasjon undergraves fra starten av på grunn av kompleksiteten knyttet til forskjellige standarder og krav.
Reverseringen av Chevron utgjør en eksistensiell trussel mot de viktigste bærebjelkene i det amerikanske økonomiske mirakelet: en rettsstat som sikrer like regler og en sammenhengende nasjonal økonomi. Avgjørelsen skader bedrifter, spesielt de som er nyskapende, og de påfølgende kostnadene vil bæres av alle amerikanske arbeidstakere og forbrukere. De eneste klare vinnerne vil være advokater, etablerte bedrifter og særinteresser. De vil ytterligere belaste det allerede overbelastede rettssystemet og gjøre at domstolene er opptatt med saker som dommerne mangler ekspertise til å avgjøre.
Dette er et tilfelle der kuren er verre enn sykdommen. Reverseringen av Chevron er ikke næringsvennlig. Den er domstolsvennlig.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
The US presidential candidate's appeal to love of country is the right thing at the right time. Disregard the surfeit of flags and overwrought rhetoric: a healthy dose of patriotism is required to win an election, in the US or anywhere else, and it is – and should be – an essential component of liberal and progressive politics.
explain why the Democratic US presidential candidate's appeal to love of country is good politics.
While inflation and price growth have fallen in advanced economies, they remain stubbornly high in Africa, owing to rising food prices, the lack of formal employment opportunities, and austerity measures. The resulting protests in Nigeria and Kenya should encourage governments to rethink constraints on public spending.
urges governments to rethink constraints on public spending and increase investment in human capital.
Kishore Mahbubani
offers advice to Western diplomats attempting to engage with Asia, identifies risks to the region’s stability, highlights Singapore’s lessons for developing-country leaders, and more.
NEW YORK – Stikk i strid med det mange mener, er reverseringen av den førti år gamle Chevron-doktrinen muligens den mest næringsfiendtlige avgjørelsen til høyesterett så langt. Den kan gjøre stor skade på mange bedrifter – spesielt de mest innovative bedriftene – og kan ha alvorlige langsiktige konsekvenser for den amerikanske økonomien.
I bunn og grunn betyr den nylige rettsavgjørelsen i Loper Bright Enterprises v. Raimondo at dersom Kongressen enten har latt være å uttale seg, eller har uttalt seg på en uklar måte, om bestemte regler (for å håndheve en lov), trenger ikke domstolene lenger å føye seg etter hvordan offentlige organer tolker den spesifikke lovbestemmelsen. Dette kan høres uforståelig ut – et saksområde som er forbeholdt de innvidde – men konsekvensene kan være dramatiske i den virkelige verden. Det vil nå være domstoler, i stedet for regulerende myndigheter, som i siste instans vil bestemme hvilke regler som gjelder i USA. Dette kan gjelde alt fra godkjenning av legemidler til regulering av transportsektoren og bestemmelser som gjelder hvilken mat det er trygt å spise – og alt dette uten nødvendig vitenskapelig og faglig ekspertise.
Før denne avgjørelsen kunne de fleste amerikanske bedrifter lansere nye produkter samtidig i alle de femti delstatene. Størrelsen på dette markedet og et felles sett av regler for alle delstatene skapte enorme stordriftsfordeler og la til rette for en effektiv allokering av kapital. Det er en av grunnene til at USA har tiltrukket seg så mange innovatører.
Ved å begrense de føderale myndighetenes evne til å utforme og håndheve regler, har høyesterett åpnet døren for balkanisering av den amerikanske økonomien. Tomrommet på føderalt nivå, når det gjelder utformingen og håndhevingen av regler, vil bety at viktige saker i økende grad vil bli håndtert av delstatene. I stedet for en stor og sammenhengende økonomi med 330 millioner mennesker underlagt samme lover og regler, vil USA sannsynligvis ende opp med mindre regionale og lokale økonomier (på delstatsnivå), ofte organisert rundt ideologi og lokale forretningsinteresser.
Det kan fungere på andre områder, som f.eks. skolevesenet, men i den økonomiske politikken er det en oppskrift på ineffektivitet. Massachusetts kan f.eks. ende opp med helt andre standarder enn Florida for husholdningsapparater, og mat kan anses for å være trygg i Texas, men ikke i California.
Ved å gå bort fra Chevron-doktrinen har man fjernet forutsigbarheten som er avgjørende for en velfungerende økonomi og stabile kapitalmarkeder. Nesten enhver regel som tidligere har blitt pålagt av en offentlig etat på føderalt nivå, kan nå bli utfordret. Dommere og juryer uten spesialisert opplæring vil avgjøre saker som tidligere ble besluttet av eksperter og vitenskapelige autoriteter – eller i det minste etter råd fra disse ekspertene. Dette er viktig: Når en tvistesak overlates til eksperter, kan man med en rimelig grad av nøyaktighet forutse hva utfallet vil bli. Det er ikke tilfelle når det samme spørsmålet overlates til dommere og juryer.
PS Events: Climate Week NYC 2024
Project Syndicate is returning to Climate Week NYC with an even more expansive program. Join us live on September 22 as we welcome speakers from around the world at our studio in Manhattan to address critical dimensions of the climate debate.
Register Now
Med Chevron-doktrinen kunne man ha innvendinger mot en føderal regel, men i det minste var det samme regel som gjaldt for alle økonomiske aktører. Nå, når en domstol anser en føderal regel som uakseptabel, kan det utløse en flom av ulike regler på delstatsnivå.
Dette vil i første omgang gå ut over innovasjonen. Tenk deg hvordan det vil være å lansere et nytt produkt godkjent av det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet (FDA) under så usikre forhold. Aktører som sender inn klager eller forsøker å saksøke produsenten – og som kanskje er finansiert av et selskap med et konkurrerende, dårligere produkt som allerede er på markedet – har nå muligheten til å utfordre utsagnene til forskere og utfordre produktets sikkerhet. Søksmål har en tendens til å favorisere etablerte aktører fremfor innovatører.
Og ikke nok med det. Forestill deg dette: Etter at man har gått bort fra Chevron-doktrinen, erklærer føderale forvaltningsorganer at de mangler myndighet til å utforme retningslinjer for akseptable nivåer av «evighetsplast» i emballasje. En delstat kan komme til å forby slik emballasje, mens en annen delstat, der mange store plastprodusenter er lokalisert, kan forby emballasjen som er foretrukket av den førstnevnte staten. Bedrifter må da produsere to forskjellige produkter eller trekke seg ut av visse markeder.
Høyesterettsavgjørelsen kan også bidra til å bremse den økonomiske utviklingen. Svært få bedriftsledere anser at føderale myndigheter er effektive i å godkjenne store prosjekter. Men med reverseringen av Chevron kan søksmål som utfordrer føderale beslutninger knyttet til konsesjoner (og andre tillatelser) gjøre prosessen enda verre. Det gjør den i hvert fall mindre forutsigbar.
Det er ingen tilfeldighet at de minst innovative næringene i USA er de som allerede er regulert på delstatsnivå: helsetjenester, finansnæringen og forsyning av strøm, vann etc. Bedrifter som kun opererer på delstatsnivå nyter ikke godt av stordriftsfordeler, fordi de må tilby forskjellige produkter i hver delstat. Lovgivning og utformingen av regler på delstatsnivå er ofte enda mindre transparent enn på føderalt nivå. Når det blir mer regulering på delstatsnivå, vil den amerikanske økonomien begynne å ligne på Europa, hvor innovasjon undergraves fra starten av på grunn av kompleksiteten knyttet til forskjellige standarder og krav.
Reverseringen av Chevron utgjør en eksistensiell trussel mot de viktigste bærebjelkene i det amerikanske økonomiske mirakelet: en rettsstat som sikrer like regler og en sammenhengende nasjonal økonomi. Avgjørelsen skader bedrifter, spesielt de som er nyskapende, og de påfølgende kostnadene vil bæres av alle amerikanske arbeidstakere og forbrukere. De eneste klare vinnerne vil være advokater, etablerte bedrifter og særinteresser. De vil ytterligere belaste det allerede overbelastede rettssystemet og gjøre at domstolene er opptatt med saker som dommerne mangler ekspertise til å avgjøre.
Dette er et tilfelle der kuren er verre enn sykdommen. Reverseringen av Chevron er ikke næringsvennlig. Den er domstolsvennlig.
Oversatt av Marius Gustavson