BRUSSEL – Det som har skjedd i Norge den siste tiden kan ha store konsekvenser for hvilke klimaforpliktelser land vil påta seg under FNs klimakonferanse (COP26) i Glasgow i november.
I august anbefalte en ekspertgruppe oppnevnt av Finansdepartementet at Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) får et overordnet mål om nullutslipp innen 2050 for selskapene fondet har investert i og at fondets aktiviteter bør være i tråd med Norges internasjonale klimaforpliktelser. Kort tid etter, bekreftet Arbeiderpartiets statsministerkandidat, Jonas Gahr Støre, at dersom han ble valgt, ville han innføre et nullutslippsmål for fondet. Nå som Støre har gått seirende ut av valgkampen, er utfordringen å danne en koalisjonsregjering som gjør det mulig for ham å følge opp dette.
Statens pensjonsfond utland — med en markedsverdi på 1 400 milliarder dollar — er verdens største statseide fond. Men Norge har nølt med å bruke fondet til å styrke sine egne klimaforpliktelser. Norge er ikke alene om dette.
I henhold til dagens internasjonale avtaler, er klimaforpliktelser basert på utslipp som kommer fra hvert enkelt land (innen landets geografiske grenser). Utslipp knyttet til beholdningen av utenlandske verdipapirer blir ikke tatt med i landets klimaregnskap. Selv om ulike lands myndigheter nøye undersøker hvilke utslipp som kommer fra egen økonomi, ser de som regel ikke på de statseide fondene. Som følge av dette, er det bare ett statseid fond, Tysklands KENFO, som har skrevet under på FNs Net-Zero Asset Owner Alliance. Denne alliansen representerer rundt 6 700 milliarder dollar i forvaltede midler og har 46 pensjonsfond og forsikringsselskaper blant sine medlemmer.
Norges enorme statseide fond eier ca. 1,4% av alle børsnoterte selskaper i verden. Dermed er Norges nye holdning på dette området viktig — både symbolsk og rent praktisk. Den nye regjeringen kan støtte seg på anbefalinger fra Olivier Blanchard, tidligere sjeføkonom ved Det internasjonale pengefondet, og andre som anbefaler at Oljefondet blir med i nullutslippsalliansen og gjør dette under COP26.
Men Norge bør gjøre mer. Alt i alt utgjør verdens statseide fond rundt 10 000 milliarder dollar i forvaltede midler — rundt syv ganger markedsverdien til det norske Oljefondet. Norge har det største statseide fondet i verden og bør derfor gå i bresjen for en global bevegelse for å få de statseide fondene til å forplikte seg til nullutslipp under COP26.
At a time when democracy is under threat, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided. Subscribe now and save $50 on a new subscription.
Subscribe Now
Norge kan vise til en stolt historie med et aktivt internasjonalt diplomati. Norge har en svært kapabel utenrikstjeneste og har spilt en viktig rolle som fredsmegler rundt om i verden. Norges Bank Investment Management, som forvalter Statens pensjonsfond utland, er en kompetent investor som er respektert av mange andre land. Til sammen gjør dette at Norge har gode muligheter til å få andre land med i en koalisjon av statseide fond med mål om null nettoutslipp.
Heldigvis har allerede noen statseide fond vist økte klimaambisjoner. Norge kan se til land som Frankrike, Irland, New Zealand, Singapore og De forente arabiske emirater for å finne potensielle partnere. Disse landenes statseide fond har sofistikerte investerings-team som er fullt kapable til å iverksette nullutslippsmål. Og når de gjør dette vil forhåpentligvis andre statseide fond som foreløpig ikke har påtatt seg like store klimaforpliktelser, eller som har mer begrensede ressurser, ta del i det globale samarbeidet.
Som den siste rapporten fra FNs klimapanel minner oss om, er vinduet for å avverge en klimakatastrofe i ferd med å lukke seg — og det raskt. Likevel er mange land ikke villige eller i stand til å foreta de nødvendige utslippskuttene innen sine egne grenser.
Under slike skjøre forhold, bør myndigheter som sitter på store beholdninger av utenlandske verdipapirer lete etter måter de kan dempe klimaendringene på, ikke bare innen sine egne grenser, men også gjennom alle verdipapirer de eier og som de kan påvirke. For Norge og flere av de oljerike araberlandene som har statseide fond til en markedsverdi som overstiger landets BNP opptil flere ganger, kan de største potensielle klimagevinstene komme fra endringer av porteføljene til de statseide fondene.
Land med statseide fond bør innse at det ikke lenger er nok å kun se på klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter. Land som bare gjør det med sine statseide fond drar i realiteten fordeler av klimakrisen uten å gjøre noe for å forhindre den.
Norge, som har utmerket seg som internasjonal fredsforhandler, bør gripe anledningen til å lede en global bevegelse av statseide fond. Med dette kan Norge etablere seg som en forkjemper for internasjonalt klimadiplomati. For et land som har bygget sin velstand på å pumpe olje og gass opp av havet og de utslipp som kommer som følge av den eksporten, er dette veien å gå.
Synspunktene som fremmes i denne artikkelen representerer ikke nødvendigvis synspunktene til OECD.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
At the end of a year of domestic and international upheaval, Project Syndicate commentators share their favorite books from the past 12 months. Covering a wide array of genres and disciplines, this year’s picks provide fresh perspectives on the defining challenges of our time and how to confront them.
ask Project Syndicate contributors to select the books that resonated with them the most over the past year.
BRUSSEL – Det som har skjedd i Norge den siste tiden kan ha store konsekvenser for hvilke klimaforpliktelser land vil påta seg under FNs klimakonferanse (COP26) i Glasgow i november.
I august anbefalte en ekspertgruppe oppnevnt av Finansdepartementet at Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) får et overordnet mål om nullutslipp innen 2050 for selskapene fondet har investert i og at fondets aktiviteter bør være i tråd med Norges internasjonale klimaforpliktelser. Kort tid etter, bekreftet Arbeiderpartiets statsministerkandidat, Jonas Gahr Støre, at dersom han ble valgt, ville han innføre et nullutslippsmål for fondet. Nå som Støre har gått seirende ut av valgkampen, er utfordringen å danne en koalisjonsregjering som gjør det mulig for ham å følge opp dette.
Statens pensjonsfond utland — med en markedsverdi på 1 400 milliarder dollar — er verdens største statseide fond. Men Norge har nølt med å bruke fondet til å styrke sine egne klimaforpliktelser. Norge er ikke alene om dette.
I henhold til dagens internasjonale avtaler, er klimaforpliktelser basert på utslipp som kommer fra hvert enkelt land (innen landets geografiske grenser). Utslipp knyttet til beholdningen av utenlandske verdipapirer blir ikke tatt med i landets klimaregnskap. Selv om ulike lands myndigheter nøye undersøker hvilke utslipp som kommer fra egen økonomi, ser de som regel ikke på de statseide fondene. Som følge av dette, er det bare ett statseid fond, Tysklands KENFO, som har skrevet under på FNs Net-Zero Asset Owner Alliance. Denne alliansen representerer rundt 6 700 milliarder dollar i forvaltede midler og har 46 pensjonsfond og forsikringsselskaper blant sine medlemmer.
Norges enorme statseide fond eier ca. 1,4% av alle børsnoterte selskaper i verden. Dermed er Norges nye holdning på dette området viktig — både symbolsk og rent praktisk. Den nye regjeringen kan støtte seg på anbefalinger fra Olivier Blanchard, tidligere sjeføkonom ved Det internasjonale pengefondet, og andre som anbefaler at Oljefondet blir med i nullutslippsalliansen og gjør dette under COP26.
Men Norge bør gjøre mer. Alt i alt utgjør verdens statseide fond rundt 10 000 milliarder dollar i forvaltede midler — rundt syv ganger markedsverdien til det norske Oljefondet. Norge har det største statseide fondet i verden og bør derfor gå i bresjen for en global bevegelse for å få de statseide fondene til å forplikte seg til nullutslipp under COP26.
HOLIDAY SALE: PS for less than $0.7 per week
At a time when democracy is under threat, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided. Subscribe now and save $50 on a new subscription.
Subscribe Now
Norge kan vise til en stolt historie med et aktivt internasjonalt diplomati. Norge har en svært kapabel utenrikstjeneste og har spilt en viktig rolle som fredsmegler rundt om i verden. Norges Bank Investment Management, som forvalter Statens pensjonsfond utland, er en kompetent investor som er respektert av mange andre land. Til sammen gjør dette at Norge har gode muligheter til å få andre land med i en koalisjon av statseide fond med mål om null nettoutslipp.
Heldigvis har allerede noen statseide fond vist økte klimaambisjoner. Norge kan se til land som Frankrike, Irland, New Zealand, Singapore og De forente arabiske emirater for å finne potensielle partnere. Disse landenes statseide fond har sofistikerte investerings-team som er fullt kapable til å iverksette nullutslippsmål. Og når de gjør dette vil forhåpentligvis andre statseide fond som foreløpig ikke har påtatt seg like store klimaforpliktelser, eller som har mer begrensede ressurser, ta del i det globale samarbeidet.
Som den siste rapporten fra FNs klimapanel minner oss om, er vinduet for å avverge en klimakatastrofe i ferd med å lukke seg — og det raskt. Likevel er mange land ikke villige eller i stand til å foreta de nødvendige utslippskuttene innen sine egne grenser.
Under slike skjøre forhold, bør myndigheter som sitter på store beholdninger av utenlandske verdipapirer lete etter måter de kan dempe klimaendringene på, ikke bare innen sine egne grenser, men også gjennom alle verdipapirer de eier og som de kan påvirke. For Norge og flere av de oljerike araberlandene som har statseide fond til en markedsverdi som overstiger landets BNP opptil flere ganger, kan de største potensielle klimagevinstene komme fra endringer av porteføljene til de statseide fondene.
Land med statseide fond bør innse at det ikke lenger er nok å kun se på klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter. Land som bare gjør det med sine statseide fond drar i realiteten fordeler av klimakrisen uten å gjøre noe for å forhindre den.
Norge, som har utmerket seg som internasjonal fredsforhandler, bør gripe anledningen til å lede en global bevegelse av statseide fond. Med dette kan Norge etablere seg som en forkjemper for internasjonalt klimadiplomati. For et land som har bygget sin velstand på å pumpe olje og gass opp av havet og de utslipp som kommer som følge av den eksporten, er dette veien å gå.
Synspunktene som fremmes i denne artikkelen representerer ikke nødvendigvis synspunktene til OECD.
Oversatt av Marius Gustavson