ABU DHABI – Verdens stormakter er på kollisjonskurs. Årsakene er klimakrisen og den fjerde industrielle revolusjonen, med sine teknologiske gjennombrudd innen kunstig intelligens og 5G. Klimakampen og kampen om global teknologisk dominans krever tilgang på kritiske mineraler som litium, kobolt og sjeldne jordartsmetaller. Disse finnes kun på et fåtall steder i verden, deriblant Kina.
Kampen om å kontrollere mineralenes forsyningskjeder trappes stadig mer opp. For eksempel benytter de fleste elektriske kjøretøyer (til Tesla og andre produsenter) seg av litium-ion-batterier. Men mesteparten av verdens litium utvinnes i bare noen få land. Når så kritiske ressurser er så geografisk konsentrert, samtidig som kampen om tilgang til disse ressursene stadig skjerpes, bidrar det til å forsterke de geopolitiske gnisningene.
En lang periode med stabil tilgang til ressurser er dermed i ferd med å ta slutt. Historisk har imperier tatt kontroll over sine økonomiske forsyningskjeder og håndtert den internasjonale rivaliseringen. Som verdens økonomiske supermakt, garanterte USA for reglene og normene som styrte verdenshandelen i etterkrigstiden. Samtidig kom kritiske ressurser — som fossile drivstoff — fra stadig flere kilder. Bedre kunnskap om geologiske forhold og ny teknologi (som dypvannsboring og «fracking») gjorde det mulig å utvinne ressursene flere steder, noe som utfordret OPECs maktstilling.
ABU DHABI – Verdens stormakter er på kollisjonskurs. Årsakene er klimakrisen og den fjerde industrielle revolusjonen, med sine teknologiske gjennombrudd innen kunstig intelligens og 5G. Klimakampen og kampen om global teknologisk dominans krever tilgang på kritiske mineraler som litium, kobolt og sjeldne jordartsmetaller. Disse finnes kun på et fåtall steder i verden, deriblant Kina.
Kampen om å kontrollere mineralenes forsyningskjeder trappes stadig mer opp. For eksempel benytter de fleste elektriske kjøretøyer (til Tesla og andre produsenter) seg av litium-ion-batterier. Men mesteparten av verdens litium utvinnes i bare noen få land. Når så kritiske ressurser er så geografisk konsentrert, samtidig som kampen om tilgang til disse ressursene stadig skjerpes, bidrar det til å forsterke de geopolitiske gnisningene.
En lang periode med stabil tilgang til ressurser er dermed i ferd med å ta slutt. Historisk har imperier tatt kontroll over sine økonomiske forsyningskjeder og håndtert den internasjonale rivaliseringen. Som verdens økonomiske supermakt, garanterte USA for reglene og normene som styrte verdenshandelen i etterkrigstiden. Samtidig kom kritiske ressurser — som fossile drivstoff — fra stadig flere kilder. Bedre kunnskap om geologiske forhold og ny teknologi (som dypvannsboring og «fracking») gjorde det mulig å utvinne ressursene flere steder, noe som utfordret OPECs maktstilling.