CAMBRIDGE – Kommentarer om verdensøkonomien har lenge vært preget av formaninger og oppfordringer til mer globalt samarbeid. «Det som skjer ett sted påvirker alle», så det er «ganske åpenbart» at det trengs mer «samordning og samarbeid» på internasjonalt nivå. Dette skrev en ledende talsperson ved Det internasjonale pengefondet i 2013. Nesten «ethvert problem som destabiliserer verden» er av «global karakter og må derfor håndteres av en koalisjon som er global». Dette skrev en ledende spaltist i 2019, og gjentok dermed det samme poenget.
De siste årene har vi vært vitne til økt bekymring for svekket internasjonalt samarbeid, og mange har pekt på feil og mangler ved den globale styringen. Bakgrunnen for denne utviklingen er at den politiske ledelsen i USA og andre avanserte økonomier i stadig større grad har satt sin nasjonale agenda først.
En større grad av alenegang har gjort seg gjeldende innen handel, næringspolitikk og det grønne skiftet. Verdens handelsorganisasjon ble sett som det mest vellykkede globale styringsorganet i hyperglobaliseringens tidsalder – en tidsalder vi er i ferd med å si farvel til. Denne organisasjonen har blitt redusert til en ineffektiv tilskuer.
CAMBRIDGE – Kommentarer om verdensøkonomien har lenge vært preget av formaninger og oppfordringer til mer globalt samarbeid. «Det som skjer ett sted påvirker alle», så det er «ganske åpenbart» at det trengs mer «samordning og samarbeid» på internasjonalt nivå. Dette skrev en ledende talsperson ved Det internasjonale pengefondet i 2013. Nesten «ethvert problem som destabiliserer verden» er av «global karakter og må derfor håndteres av en koalisjon som er global». Dette skrev en ledende spaltist i 2019, og gjentok dermed det samme poenget.
De siste årene har vi vært vitne til økt bekymring for svekket internasjonalt samarbeid, og mange har pekt på feil og mangler ved den globale styringen. Bakgrunnen for denne utviklingen er at den politiske ledelsen i USA og andre avanserte økonomier i stadig større grad har satt sin nasjonale agenda først.
En større grad av alenegang har gjort seg gjeldende innen handel, næringspolitikk og det grønne skiftet. Verdens handelsorganisasjon ble sett som det mest vellykkede globale styringsorganet i hyperglobaliseringens tidsalder – en tidsalder vi er i ferd med å si farvel til. Denne organisasjonen har blitt redusert til en ineffektiv tilskuer.