CAMBRIDGE – Vestlige demokratier har blitt stadig mer polariserte. Velgere på landsbygda og i småbyer blir gjerne satt opp mot velgere i mer folketette, urbane områder. Dette er riktignok ikke et nytt fenomen og heller ikke den eneste faktoren som påvirker velgermønstre. Men skillet mellom by og land er en betydelig drivkraft i dagens kulturkrig. Denne dynamikken blir, tankevekkende, beskrevet av økonomen Andrés Rodríguez-Pose som «de betydningsløse steders hevn». Dette antyder at den pågående populistiske bølgen, som skyller over oss, i stor grad gjenspeiler geografiske forskjeller.
Hvordan kom dette skillet mellom by og land til å dominere den politiske diskursen og utviklingen i så mange land? Og hva kan vi gjøre for å håndtere denne utfordringen? Noe av svaret er å finne i de strukturelle økonomiske endringene som har gjort det mer lukrativt å bo i urbane områder. I dagens kunnskapsbaserte økonomi, der verdier i økende grad er avledet fra immaterielle kilder, får man ofte positive ringvirkninger ved å samle mennesker i tett befolkede, urbane områder. Dette skaper såkalte klyngefordeler (“economies of agglomeration”) som oppveier ulempene ved å bo i en storby. I byer kan man finne mange lavtlønnede service-jobber, og man kan finne tilfeller av alvorlig fattigdom. Men byer tiltrekker seg også høytlønnede fagpersoner og folk med høyere utdanning.
CAMBRIDGE – Vestlige demokratier har blitt stadig mer polariserte. Velgere på landsbygda og i småbyer blir gjerne satt opp mot velgere i mer folketette, urbane områder. Dette er riktignok ikke et nytt fenomen og heller ikke den eneste faktoren som påvirker velgermønstre. Men skillet mellom by og land er en betydelig drivkraft i dagens kulturkrig. Denne dynamikken blir, tankevekkende, beskrevet av økonomen Andrés Rodríguez-Pose som «de betydningsløse steders hevn». Dette antyder at den pågående populistiske bølgen, som skyller over oss, i stor grad gjenspeiler geografiske forskjeller.
Hvordan kom dette skillet mellom by og land til å dominere den politiske diskursen og utviklingen i så mange land? Og hva kan vi gjøre for å håndtere denne utfordringen? Noe av svaret er å finne i de strukturelle økonomiske endringene som har gjort det mer lukrativt å bo i urbane områder. I dagens kunnskapsbaserte økonomi, der verdier i økende grad er avledet fra immaterielle kilder, får man ofte positive ringvirkninger ved å samle mennesker i tett befolkede, urbane områder. Dette skaper såkalte klyngefordeler (“economies of agglomeration”) som oppveier ulempene ved å bo i en storby. I byer kan man finne mange lavtlønnede service-jobber, og man kan finne tilfeller av alvorlig fattigdom. Men byer tiltrekker seg også høytlønnede fagpersoner og folk med høyere utdanning.