BERKELEY – Hvis du bryr deg om hvordan det går med USA og lurer på hva landet kan gjøre for å hjelpe seg selv, bør du lese Rule and Ruin: The Downfall of Moderation and the Destruction of the Republican Party, from Eisenhower to the Tea Party (2012) skrevet av den amerikanske historikeren Geoffrey Kabaservice. For å forstå hvorfor, kan det være nyttig med et kort historisk tilbakeblikk.
Fram til omtrent starten av 1600-tallet, måtte folk for det meste skue langt tilbake i tid for å finne bevis på menneskelig storhet. Menneskeheten hadde nådd toppen av sin storhet i en for lengst svunnen gullalder — forbundet med halvguder, store tenkere og massive byggeprosjekter. Når folk vendte blikket framover for en bedre verden, var det gjerne en religiøs visjon de manet fram — guds rike på jord, ikke menneskets. Når de betraktet sitt eget samfunn, så de at lite hadde endret seg de siste århundrene. Måten Henrik 8. og hans følge holdt hoff på skilte seg ikke nevneverdig fra tidligere tiders herskere som Agamemnon, Tiberius og Arthur.
Men så — rundt 1600 — begynte befolkningen i Vest-Europa å merke at historien stort sett bevegde seg i en bestemt retning som følge av at menneskeheten tilegnet seg nye teknologiske ferdigheter. 1600-tallets nye framskrittsdoktrine ble møtt av konservative tanker om hvordan samfunn bør svare på de politiske implikasjonene ved teknologisk og sosial endring. Generelt kan vi kan dele de konservative kreftene inn i fire former for politiske grupperinger.
BERKELEY – Hvis du bryr deg om hvordan det går med USA og lurer på hva landet kan gjøre for å hjelpe seg selv, bør du lese Rule and Ruin: The Downfall of Moderation and the Destruction of the Republican Party, from Eisenhower to the Tea Party (2012) skrevet av den amerikanske historikeren Geoffrey Kabaservice. For å forstå hvorfor, kan det være nyttig med et kort historisk tilbakeblikk.
Fram til omtrent starten av 1600-tallet, måtte folk for det meste skue langt tilbake i tid for å finne bevis på menneskelig storhet. Menneskeheten hadde nådd toppen av sin storhet i en for lengst svunnen gullalder — forbundet med halvguder, store tenkere og massive byggeprosjekter. Når folk vendte blikket framover for en bedre verden, var det gjerne en religiøs visjon de manet fram — guds rike på jord, ikke menneskets. Når de betraktet sitt eget samfunn, så de at lite hadde endret seg de siste århundrene. Måten Henrik 8. og hans følge holdt hoff på skilte seg ikke nevneverdig fra tidligere tiders herskere som Agamemnon, Tiberius og Arthur.
Men så — rundt 1600 — begynte befolkningen i Vest-Europa å merke at historien stort sett bevegde seg i en bestemt retning som følge av at menneskeheten tilegnet seg nye teknologiske ferdigheter. 1600-tallets nye framskrittsdoktrine ble møtt av konservative tanker om hvordan samfunn bør svare på de politiske implikasjonene ved teknologisk og sosial endring. Generelt kan vi kan dele de konservative kreftene inn i fire former for politiske grupperinger.