TORONTO – 7. mars ble Sverige offisielt medlem av NATO, noe som betød slutten på landets 200 år gamle nøytralitetspolitikk. Beslutningen var i stor grad påvirket av den endrede sikkerhetssituasjon etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 – og av geografiske årsaker.
Sverige har tidligere valgt nøytralitet som følge av gjentatte konflikter med Russland – spesielt Finskekrigen tidlig på 1800-tallet, da Sverige tapte Finland til Russland. På grunn av dagens russiske aggresjon, har Sverige måttet reversere sin politikk drastisk, noe som vil ha store følger for den regionale maktbalansen.
Etter den store nordiske krigen (1700-1721) og Finskekrigen (1808-1809), kom Sverige gradvis frem til at landet var best tjent med nøytralitet for å sikre dets suverenitet og fremme dets sikkerhetspolitiske interesser. Sverige unngikk krig, unnlot å involvere seg i stormaktenes interessesfærer, inngikk ikke i militære allianser og vektla internasjonal fredsbevaring og humanitær innsats. Under den kalde krigen var landets offisielle politikk karakterisert som «alliansefrihet i fred, med sikte på nøytralitet i krig». Dette til tross for at landet hadde økonomiske, kulturelle og militære bånd til USA.
Den svenske sikkerhetspolitikken har riktignok utviklet seg over tid. Etter at Sverige sluttet seg til NATOs Partnerskap for fred i 1994, begynte svenskene å delta aktivt i NATO-operasjoner, EU-ledete reaksjonsstyrker og multinasjonale forsvarsinitiativ. Sverige har også drevet med spesialisert trening for fredsbevaring gjennom deltagelse i ulike interoperabilitets- og beredskapsprogrammer.
Sveriges medlemskap i NATO kan ses i lys av en mer omfattende trend i retning av (forsvarsbasert) militarisering blant europeiske land (og innen EU). Nå som Russlands krig mot Ukraina har gitt sikkerhetspolitikken enda høyere politisk prioritet, samtidig som krigen har forstyrret kraftforsyningen i Europa, har europeiske ledere blitt mer opptatt av å oppnå strategisk autonomi og mobilisere til en kollektiv respons på Russlands aggresjon.
For å nevne bare én potensiell trussel: Omdanningen av Østersjø-regionen til en «NATO-innsjø» kan føre til at Russland vil forsøke å ta Suwałki-korridoren, en smal landstripe på polsk territorium mellom Belarus og den russiske eksklaven Kaliningrad. Som følge av denne spente geopolitiske situasjonen, er EU i ferd med å utarbeide planer for en «krigsøkonomi» som blant annet omfatter høyere forsvarsbudsjetter og bedre energi- og forsyningskjedesikkerhet.
At a time when democracy is under threat, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided. Subscribe now and save $50 on a new subscription.
Subscribe Now
Overgangen til en krigsøkonomi i EU vil gi forsvarssektoren et betydelig økonomisk oppsving. EU har lagt frem forslag til et nytt initiativ som går under navnet European Defense Industrial Strategy. Målet med dette initiativet er å skape nye insentiver til at europeiske våpenprodusenter øker produksjonen og sine investeringer. Målet er også å stimulere til en større grad av kollektive innkjøp av europeisk-produserte våpen.
EU ønsker å fremskynde og forsterke arbeidet med å styrke leveransekjeder og møte det økte behovet for militært utstyr som oppstår ved kriser. Dette kommer også som følge av europeiske bekymringer knyttet til det kommende presidentvalget i USA.
Skiftet i den svenske offentlige opinionen er bemerkelsesverdig. Rundt 68 % av svenske respondenter er nå positive til NATO-medlemskap, ifølge en meningsmåling. Til sammenligning var det 30 % i 2019. Og det er bred politisk enighet om NATO-medlemskap. (Det er bare de grønne og kommunistene som er imot medlemskapet.)
Man kan ikke se bort fra Sveriges geografiske nærhet til Russland. Svensker vet at de befinner seg godt innen rekkevidde av russiske luft- og sjøstyrker. Russland har trappet opp sin maritime tilstedeværelse og sine militære øvelser og manøvrer i Østersjøen. Dette utgjør en betydelig trussel mot Sveriges økonomi og svenske skipsruter. Russiske undersjøiske operasjoner i nærområdet har økt de sikkerhetspolitiske bekymringene i Sverige, noe som har vekket til live minner om ubåtkrisen i 1981 – også kalt «Whiskey on the Rocks» – da to svenske fiskere oppdaget en grunnstøtt sovjetisk ubåt i svensk territorialfarvann.
Russlands nektelsesevner (tilgangs- og områdenektelse) i form av bl.a. kryssermissiler, bakke-til-luft-missiler og atomvåpen utplassert i Kaliningrad, utgjør fortsatt en alvorlig trussel mot Østersjøregionen. Det samme gjelder Russlands strategi for hybrid krigføring.
[Kart]
Disse truslene krever et robust forsvar og økt overvåkning for å avskrekke. Sverige har allerede økt sin militære tilstedeværelse på Gotland i Østersjøen etter at russiske landgangsskip passerte Storebælt. Nå vil innlemmelse i NATOs kollektive forsvar ytterligere styrke Sveriges evne til å møte slike trusler.
Selv om Sverige allerede har samarbeidet nært med NATO, vil fullt medlemskap føre til enda tettere samarbeid. Som formelt medlem, vil Sverige bli direkte beskyttet i henhold til artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Større tilgang til banebrytende militærteknologi og tilgang til bedre etterretning og analyser vil styrke landets forsvarskapasitet mot potensielle angrep fra luften, sjøen og ubåter – og mot cyberangrep. Og Sverige vil spille en større rolle i utformingen av alliansens strategier, spesielt i Nord-Europa.
NATO er selvsagt også tjent med at Sverige blir medlem. Sveriges strategiske fortrinn inkluderer Gotland (et viktig samlingspunkt for utplassering av forsterkninger i en konflikt), en sterk forsvarsindustri som produserer militærutstyr i verdensklasse (ikke minst det avanserte jagerflyet Gripen) og en moderne og svært erfaren ubåtflåte.
Sveriges medlemskap i NATO betyr også at alle de nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – nå befinner seg under den samme sikkerhetspolitiske paraplyen. Det vil si at landene gjensidig forsterker hverandre og styrker NATOs kapasiteter og forpliktelser i forhold til forsvarsalliansens nordlige flanke og dens østlige flanke på den andre siden av Østersjøen.
Sveriges endrede sikkerhets- og utenrikspolitikk kan også overbevise andre nøytrale EU-land, som Østerrike og Irland, om å bli medlemmer. Dette kan potensielt føre til en betydelig rekonfigurasjon av sikkerhetsallianser i Europa.
Selv om NATO-utvidelse styrker det kollektive forsvaret, bidrar det selvsagt også til å forsterke Europas sikkerhetsdilemma. Russland ser enhver utvidelse av NATO som et tegn på strategisk «påtrenging», noe som øker spenningsnivået ytterligere. Russland har varslet mottiltak etter Sveriges NATO-medlemskap. Det er mulig at Russland vil trappe opp sin militære aktivitet i nærheten av Sverige eller ta i bruk annen skremselstaktikk, med jevnlige militærøvelser og utplassering av avanserte våpen nærmere NATOs grenser.
For å vise at de respekterer Russlands egen sikkerhet og økonomiske interesser, bør svenske myndigheter fortsatt vektlegge at landets medlemskap er et defensivt sikkerhetstiltak og at tilgangen til Østersjøen forblir åpen. Med økt tilstedeværelse av NATO i nordområdene – områder av stadig større betydning for Russland (og Kina) – krever situasjonen nøye strategisk balansering. Russland vil uunngåelig hevde at NATO prøver å omringe landet. Nøyaktig hvordan Russland svarer på dette, har blitt det viktigste strategiske spørsmålet for regionen – og for NATO.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
Although AI has great potential to bring exciting changes to education, art, medicine, robotics, and other fields, it also poses major risks, most of which are not being addressed. Judging by the response so far from political and other institutions, we can safely expect many years of instability.
offers a brief roadmap of how the technology will evolve and be deployed over the next few years.
Despite Donald Trump’s assurances that he will not seek to remove Federal Reserve Chair Jerome Powell, there is little doubt that the US president-elect aims to gain greater influence over the Fed’s decision-making. Such interference could drive up long-term interest rates, damaging the American economy.
worries about the incoming US administration’s plans to weaken the central bank’s independence.
Log in/Register
Please log in or register to continue. Registration is free.
TORONTO – 7. mars ble Sverige offisielt medlem av NATO, noe som betød slutten på landets 200 år gamle nøytralitetspolitikk. Beslutningen var i stor grad påvirket av den endrede sikkerhetssituasjon etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 – og av geografiske årsaker.
Sverige har tidligere valgt nøytralitet som følge av gjentatte konflikter med Russland – spesielt Finskekrigen tidlig på 1800-tallet, da Sverige tapte Finland til Russland. På grunn av dagens russiske aggresjon, har Sverige måttet reversere sin politikk drastisk, noe som vil ha store følger for den regionale maktbalansen.
Etter den store nordiske krigen (1700-1721) og Finskekrigen (1808-1809), kom Sverige gradvis frem til at landet var best tjent med nøytralitet for å sikre dets suverenitet og fremme dets sikkerhetspolitiske interesser. Sverige unngikk krig, unnlot å involvere seg i stormaktenes interessesfærer, inngikk ikke i militære allianser og vektla internasjonal fredsbevaring og humanitær innsats. Under den kalde krigen var landets offisielle politikk karakterisert som «alliansefrihet i fred, med sikte på nøytralitet i krig». Dette til tross for at landet hadde økonomiske, kulturelle og militære bånd til USA.
Den svenske sikkerhetspolitikken har riktignok utviklet seg over tid. Etter at Sverige sluttet seg til NATOs Partnerskap for fred i 1994, begynte svenskene å delta aktivt i NATO-operasjoner, EU-ledete reaksjonsstyrker og multinasjonale forsvarsinitiativ. Sverige har også drevet med spesialisert trening for fredsbevaring gjennom deltagelse i ulike interoperabilitets- og beredskapsprogrammer.
Sveriges medlemskap i NATO kan ses i lys av en mer omfattende trend i retning av (forsvarsbasert) militarisering blant europeiske land (og innen EU). Nå som Russlands krig mot Ukraina har gitt sikkerhetspolitikken enda høyere politisk prioritet, samtidig som krigen har forstyrret kraftforsyningen i Europa, har europeiske ledere blitt mer opptatt av å oppnå strategisk autonomi og mobilisere til en kollektiv respons på Russlands aggresjon.
For å nevne bare én potensiell trussel: Omdanningen av Østersjø-regionen til en «NATO-innsjø» kan føre til at Russland vil forsøke å ta Suwałki-korridoren, en smal landstripe på polsk territorium mellom Belarus og den russiske eksklaven Kaliningrad. Som følge av denne spente geopolitiske situasjonen, er EU i ferd med å utarbeide planer for en «krigsøkonomi» som blant annet omfatter høyere forsvarsbudsjetter og bedre energi- og forsyningskjedesikkerhet.
HOLIDAY SALE: PS for less than $0.7 per week
At a time when democracy is under threat, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided. Subscribe now and save $50 on a new subscription.
Subscribe Now
Overgangen til en krigsøkonomi i EU vil gi forsvarssektoren et betydelig økonomisk oppsving. EU har lagt frem forslag til et nytt initiativ som går under navnet European Defense Industrial Strategy. Målet med dette initiativet er å skape nye insentiver til at europeiske våpenprodusenter øker produksjonen og sine investeringer. Målet er også å stimulere til en større grad av kollektive innkjøp av europeisk-produserte våpen.
EU ønsker å fremskynde og forsterke arbeidet med å styrke leveransekjeder og møte det økte behovet for militært utstyr som oppstår ved kriser. Dette kommer også som følge av europeiske bekymringer knyttet til det kommende presidentvalget i USA.
Skiftet i den svenske offentlige opinionen er bemerkelsesverdig. Rundt 68 % av svenske respondenter er nå positive til NATO-medlemskap, ifølge en meningsmåling. Til sammenligning var det 30 % i 2019. Og det er bred politisk enighet om NATO-medlemskap. (Det er bare de grønne og kommunistene som er imot medlemskapet.)
Man kan ikke se bort fra Sveriges geografiske nærhet til Russland. Svensker vet at de befinner seg godt innen rekkevidde av russiske luft- og sjøstyrker. Russland har trappet opp sin maritime tilstedeværelse og sine militære øvelser og manøvrer i Østersjøen. Dette utgjør en betydelig trussel mot Sveriges økonomi og svenske skipsruter. Russiske undersjøiske operasjoner i nærområdet har økt de sikkerhetspolitiske bekymringene i Sverige, noe som har vekket til live minner om ubåtkrisen i 1981 – også kalt «Whiskey on the Rocks» – da to svenske fiskere oppdaget en grunnstøtt sovjetisk ubåt i svensk territorialfarvann.
Russlands nektelsesevner (tilgangs- og områdenektelse) i form av bl.a. kryssermissiler, bakke-til-luft-missiler og atomvåpen utplassert i Kaliningrad, utgjør fortsatt en alvorlig trussel mot Østersjøregionen. Det samme gjelder Russlands strategi for hybrid krigføring.
[Kart]
Disse truslene krever et robust forsvar og økt overvåkning for å avskrekke. Sverige har allerede økt sin militære tilstedeværelse på Gotland i Østersjøen etter at russiske landgangsskip passerte Storebælt. Nå vil innlemmelse i NATOs kollektive forsvar ytterligere styrke Sveriges evne til å møte slike trusler.
Selv om Sverige allerede har samarbeidet nært med NATO, vil fullt medlemskap føre til enda tettere samarbeid. Som formelt medlem, vil Sverige bli direkte beskyttet i henhold til artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Større tilgang til banebrytende militærteknologi og tilgang til bedre etterretning og analyser vil styrke landets forsvarskapasitet mot potensielle angrep fra luften, sjøen og ubåter – og mot cyberangrep. Og Sverige vil spille en større rolle i utformingen av alliansens strategier, spesielt i Nord-Europa.
NATO er selvsagt også tjent med at Sverige blir medlem. Sveriges strategiske fortrinn inkluderer Gotland (et viktig samlingspunkt for utplassering av forsterkninger i en konflikt), en sterk forsvarsindustri som produserer militærutstyr i verdensklasse (ikke minst det avanserte jagerflyet Gripen) og en moderne og svært erfaren ubåtflåte.
Sveriges medlemskap i NATO betyr også at alle de nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – nå befinner seg under den samme sikkerhetspolitiske paraplyen. Det vil si at landene gjensidig forsterker hverandre og styrker NATOs kapasiteter og forpliktelser i forhold til forsvarsalliansens nordlige flanke og dens østlige flanke på den andre siden av Østersjøen.
Sveriges endrede sikkerhets- og utenrikspolitikk kan også overbevise andre nøytrale EU-land, som Østerrike og Irland, om å bli medlemmer. Dette kan potensielt føre til en betydelig rekonfigurasjon av sikkerhetsallianser i Europa.
Selv om NATO-utvidelse styrker det kollektive forsvaret, bidrar det selvsagt også til å forsterke Europas sikkerhetsdilemma. Russland ser enhver utvidelse av NATO som et tegn på strategisk «påtrenging», noe som øker spenningsnivået ytterligere. Russland har varslet mottiltak etter Sveriges NATO-medlemskap. Det er mulig at Russland vil trappe opp sin militære aktivitet i nærheten av Sverige eller ta i bruk annen skremselstaktikk, med jevnlige militærøvelser og utplassering av avanserte våpen nærmere NATOs grenser.
For å vise at de respekterer Russlands egen sikkerhet og økonomiske interesser, bør svenske myndigheter fortsatt vektlegge at landets medlemskap er et defensivt sikkerhetstiltak og at tilgangen til Østersjøen forblir åpen. Med økt tilstedeværelse av NATO i nordområdene – områder av stadig større betydning for Russland (og Kina) – krever situasjonen nøye strategisk balansering. Russland vil uunngåelig hevde at NATO prøver å omringe landet. Nøyaktig hvordan Russland svarer på dette, har blitt det viktigste strategiske spørsmålet for regionen – og for NATO.
Oversatt av Marius Gustavson