rogoff258_Fabrice CoffriniGettyImages_trump_at_davos Fabrice Coffrini/Getty Images

Europa i Trumps søkelys

DAVOS – Under årets World Economic Forum i Davos var det ikke mangel på kreative ideer om hvordan vi kan redde planeten, redusere den økonomiske ulikheten og håndtere presserende sikkerhetsutfordringer. Men det som virkelig satte sitt preg på konferansen, var hvor nedslåtte de europeiske deltakerne var, både som følge av den økonomiske situasjonen i Europa og – spesielt – på grunn av Donald Trump.

Europeernes bekymringer er ikke grunnløse: Trump utgjør en eksistensiell trussel mot Europa på tre avgjørende måter. For det første insisterer han på at Europa må ta fullt ansvar for sitt eget forsvar – et krav mange politiske ledere har vanskelig for å forstå. I sin Davos-tale, som ble holdt via videolink fra Washington, oppfordret Trump nok en gang europeiske myndigheter til å øke forsvarsutgiftene til 5 % av BNP. Med tanke på at mange EU-land, som Italia, allerede sliter med å nå målet på 2 %, som de forpliktet seg til under Barack Obamas presidenttid, er det klart hvorfor Trumps krav er en stor kilde til bekymring.

For det andre ser Trump ut til å være fast bestemt på å gjøre alvor av sine trusler om å innføre omfattende toll, noe som vil være et hardt slag for europeiske eksportører som møter stadig tøffere konkurranse fra Kina. Selv om Trumps retorikk ser ut til å gi rom for at de enkelte landene kan forhandle om lavere tollsatser, kan hans tilbøyelighet til oppfyllelse av valgløfter tyde på det motsatte. Etter å ha reversert tidligere president Joe Bidens politikk knyttet til åpne grenser og økt mangfold, likeverd og inkludering (DEI), er det sannsynlig at han nå vil innføre omfattende toll – et «vakkert» ord, ifølge presidenten – til tross for utbredt motstand fra økonomer.

Trumps foreslåtte tollsatser vil ramme Tyskland, Europas største økonomi, spesielt hardt. Etter to år på rad med resesjon ser det ut til at Tysklands eksportdrevne vekstmodell er i ferd med å svikte. Hvis Trump innfører høye tollsatser på tyske varer, er det sannsynlig at det blir et tredje år med resesjon.

Den anbefalte tilnærmingen, i henhold til de økonomiske lærebøkene, er at Europa vender det andre kinnet til, fordi landet som innfører tollsatsene gjerne blir hardest rammet selv. Men prøv å forklare det til velgerne. Dersom denne tollen blir møtt med en passiv respons, vil det sannsynligvis bli oppfattet som et tegn på svakhet på hjemmebane, og fristelsen til å konfrontere Trumps bøllete atferd og gå til motangrep kan være nærmest umulig å motstå.

Hva som blir utfallet av en slik konfrontasjon, er det ingen som vet. Trump, som ser Europas vedvarende handelsoverskudd med USA som et klart bevis på urettferdig konkurranse, kommer ikke til å gi seg. Det spiller ingen rolle at de fleste økonomer hevder at dette overskuddet i stor grad skyldes europeernes preferanse for å investere i amerikanske aksjer og obligasjoner (og andre aktiva), som konsekvent har gjort det bedre enn europeiske verdipapirer, og som forventes å fortsette å gjøre det.

Winter Sale: Save 40% on a new PS subscription
PS_Sales_Winter_1333x1000 AI

Winter Sale: Save 40% on a new PS subscription

At a time of escalating global turmoil, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided.

Subscribe to Digital or Digital Plus now to secure your discount.

Subscribe Now

For det tredje kan Trumps plan om å styrke USAs energiforsyning skape vansker for Europas innsats for en grønnere økonomi. Europeiske energipriser er flere ganger høyere enn de amerikanske, noe som i stor grad skyldes krigen mellom Russland og Ukraina og kostnadene ved EUs raske grønne omstilling. De høye energiprisene gjør det stadig vanskeligere for europeisk industri å forbli konkurransedyktig, særlig i viktige fremvoksende sektorer som kunstig intelligens.

Så hva kan Europa gjøre? For det første må politiske beslutningstakere holde hodet kaldt og ikke la Trumps kaotiske politikk distrahere dem. De må holde fast ved sine prioriteringer. Det viktigste av alt er å finne ut av hvordan de kan redusere energiprisene. Små kjernekraftverk kan i så måte være en lovende teknologi.

Trumps klimafornektelse og løfter om å øke USAs produksjon av olje og gass (under slagordet «drill, baby, drill») utgjør også en betydelig utfordring for EU, som allerede står i fare for å være på vei mot geopolitisk irrelevans. Selv om det er beundringsverdig å satse på ren energi, vil Europas innsats alene ha begrenset innvirkning på den globale oppvarmingen, særlig med tanke på at Kina og India fortsatt produserer rundt 60 % av sin elektrisitet fra kull. For å overbevise andre land om å følge i Europas fotspor, må europeiske økonomier bevise at de kan være både grønne og konkurransedyktige, ellers kan Europa bli et skrekkeksempel.

I møte med Trumps trusler og økt kinesisk konkurranse, gjør europeiske myndigheter klokt i å dempe sin entusiasme for regulering. Som man sier: «USA innoverer, Kina kopierer, og Europa regulerer.»

Storbritannias finansminister Rachel Reeves ser med rette på deregulering som en mulig måte å forbedre Storbritannias vekstutsikter på. Men Storbritannia vil slite med å gjenopprette veksten med mindre EUs medlemsland – særlig Frankrike – legger smålige klagepunkter til side og tilbyr Storbritannia en handelsavtale som minner om den Norge har med EU. En slik avtale vil være fordelaktig for begge parter: Europa trenger Storbritannias finanssektor, og britiske selskaper trenger tilgang til europeiske markeder.

Selv om Europa gjør dette, vil det bli vanskelig å håndtere Trump. For å kunne lykkes, må EU-landene innse at deres nåværende økonomiske problemer har dyptliggende årsaker. Uansett om Trump hadde vunnet valget eller ikke, ville det ha vært nødvendig for europeiske myndigheter å ta tak i de underliggende årsakene til den økonomiske stagnasjonen.

Europa skal riktignok ha ros for å ha iverksatt tiltak for å bekjempe klimaendringene og for å legge noen begrensninger på teknologisektoren. Med tiden vil kanskje USA og Kina innse verdien av EUs progressive politikk og følge etter. Men hvis de ikke lar seg overbevise, er det Europa som vil bli tvunget til å tilpasse seg. Hvis Europa ikke gjør det, kan EU-kommisjonen ende opp med å se ut som brannvesenet i Los Angeles – som kjemper for å begrense brannen etter at skaden allerede er skjedd.

Oversatt av Marius Gustavson

https://prosyn.org/uVbVSv3nb