LONDON – Bedrifter, investorer og myndigheter som virkelig ønsker å innfri sine netto nullutslippsløfter innen 2050, bør snarest iverksette tiltak for å beskytte, konservere og regenerere naturressurser og økosystemer som støtter opp om vår økonomiske vekst, vår matsikkerhet, vår helse og vårt klima. Men det virker dessverre som om det er få foregangsbedrifter og banebrytere der ute.
Det som gir enda større grunn til bekymring, er at tiden er i ferd med å løpe fra oss. Forskningen er klar: Skal vi klare å unngå de mest katastrofale virkningene av klimaendringene og bygge opp et samfunn som er i stand til å stå imot og tilpasse seg de virkningene som allerede er uunngåelige, må vi få en slutt på tap av biologisk mangfold innen 2030. Det innebærer at vi får på plass varig konservering for minst 30 % av jordas land- og havområder innen åtte år for så å stake ut en kurs som gjør oss i stand til å leve i harmoni med naturen innen 2050.
Selv om dette er en enorm utfordring, gir det ingen mening å se bort fra denne faren fra et næringslivsperspektiv. Ifølge beregninger, publisert i et notat av Verdens økonomiske forum, kan tiltak som er positive for naturen «skape rundt 10 000 milliarder dollar i nye årlige verdier for næringslivet og skape 395 millioner jobber innen 2030». Denne typen tiltak vil bl.a. basere seg på bruken av presisjonsteknologi i jordbruket for å forbedre avlingene og øke avkastningen. Dette vil samtidig bidra til et mer variert kosthold med mer frukt og grønnsaker. Og det vil bidra til å styrke restaureringen av myrområder og skogsjordbruksområder.
En tilnærming som gir en positiv effekt for naturen (den er «natur-positiv»), kan også være mer kostnadseffektiv. F.eks. har Dasgupta Review (Final Report of the United Kingdom’s Independent Review on the Economics of Biodiversity) slått fast at grønn infrastruktur som marsk (områder som oversvømmes av havet ved flo) og mangroveskog koster to til fem ganger mindre enn grå infrastruktur som moloer og andre bølgebrytere.
Uansett: Privat sektor er for trege med å sett i gang tiltak, ikke minst i de økonomiske sektorene der sunne verdikjeder er nært knyttet til naturen. Dette er blant de viktigste funnene som er å finne i en analyse som nylig ble publisert av UN Climate Change High-Level Champions, Global Canopy, Rainforest Alliance og andre.
148 store selskaper ble evaluert. Kun ni av dem (6 %) har så langt iverksatt tiltak som i betydelig grad kan bidra til å få en slutt på avskogingen. Blant disse selskapene finner vi brasilianske Suzano, som produserer papir og cellulose. Vi finner også fem av de største produsentene av forbruksvarer: Nestlé, PepsiCo, Unilever, Mars og Colgate-Palmolive.
At a time when democracy is under threat, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided. Subscribe now and save $50 on a new subscription.
Subscribe Now
Unilever har f.eks. forpliktet seg til forsyningskjeder som ikke bidrar til avskoging innen 2030. Dermed har selskapet rettet oppmerksomheten mot palmeolje, papir, papp, te, soya og kakao, som kan knyttes til mer enn 65 % av selskapets påvirkning på jordas landområder. Nestlé har nå sørget for at mer enn 97 % av selskapets primære leveransekjeder for kjøtt, palmeolje, cellulose, papir, soya og sukker ikke bidrar til avskoging. Og PepsiCo har som mål å implementere regenerativt jordbruk tilsvarende selskapets fotavtrykk i jordbruket innen 2030 — og at selskapet ikke lenger skal bidra til avskoging og utvikling av myrlandskap.
Dette er steg i riktig retning. Men de er unntak og ikke den nye normalen. Dessuten går det tregt i finanssektoren. Her har det blitt iverksatt få tiltak for å gjøre sektoren mer miljøvennlig (dvs. natur-positiv). Siden klimakonferansen i Glasgow (COP26) i fjor, er det kun 35 finansselskaper som har forpliktet seg til å gjøre noe med avskoging som følge av jordbruksproduksjon (innen 2025). Håpet er at flere bedrifter vil forplikte seg til tiltak som skal hindre ytterligere avskoging og at disse forpliktelsene kommer innen COP27 går av stabelen i november. Under paraplyen til Glasgow Financial Alliance for Net Zero, har 500 finansselskaper (som representerer 135 000 milliarder dollar i verdier) forpliktet seg til å halvere utslippene knyttet til deres porteføljer innen 2030 og oppnå netto nullutslipp innen 2050. Og nå har alliansen publisert nye råd og retningslinjer, deriblant hvilke tiltak som anbefales for å redusere avskoging.
Naturen fungerer som en form for global kapital. Å verne om naturen burde være en «no-brainer» for bedrifter, investorer og myndigheter. Verdens økonomiske forum slår fast at «verdiskaping tilsvarende 44 tusen milliarder dollar — mer enn halvparten av verdens samlede BNP — er delvis eller svært avhengig av naturen og de tjenester den tilbyr oss». Men denne essensielle kilden til verdier og verdiskaping er stadig mer utsatt, slik vi kan se av den pågående matkrisen. Denne krisen er ikke bare drevet frem av av krigen i Ukraina, men også av klimarelaterte katastrofer som tørke, Indias ekstreme hetebølge, gresshoppesvermer i Øst-Afrika og flom i Kina.
Bedrifter har i stadig større grad redskapene de trenger for å ta tak i disse problemene. Nå nylig har initiativet Science Based Targets tilgjengeliggjort en metode for å måle og sikte seg inn mot utslipp knyttet til mat, land og jordbruk. Capital for Climate har en plattform kalt Nature-Based Solutions Investment som hjelper investorer å finne gode muligheter til å investere i naturen med en avkastning som kan måle seg med avkastningen på andre områder. Og koalisjonen Business for Nature jobber med å finne frem til andre tiltak og investeringer for aktører i privat sektor.
Myndigheter har også iverksatt tiltak som peker i riktig retning. Under COP26 skrev statsledere fra land som står for mer enn 90 % av verdens skogområder under på en erklæring om å stanse tapet av skog og utarmingen av landjorda innen 2030. Og over ti land ga løfter om 12 milliarder dollar i offentlig finansiering av skog innen 2025 og gjøre mer for å få private finansaktører til å gjøre det samme. De kan nå begynne å innfri disse løftene frem mot COP27 i Sharm el-Sheikh ved å vedta de nødvendige politiske tiltakene, etablere de rette incentivene og innfri sine finansielle løfter.
Samtidig vil de FN-støttede kampanjene Race to Zero og Race to Resilience sammen bidra til å hjelpe bedrifter, investorer, byer og regioner med å sette konservering av naturen i senter av arbeidet med å avkarbonisere og bygge et mer tilpasningsdyktig samfunn. De fem selskapene som har oppnådd mye i arbeidet med å redusere avskoging deltar i Race to Zero. Kampanjen har nylig innført strengere kriterier, noe som vil legge press på andre medlemmer til å gjøre mer for å styrke den biologiske bærekraften (ved å ta bedre vare på det biologiske mangfoldet) og sammenstille sine aktiviteter og finansiering med en mer klimarobust utvikling.
Verdens øyne er rettet mot alle disse aktørene for å se om de siste klimatiltaksløftene er robuste og troverdige. Ved å investere i naturen nå, kan myndigheter og bedrifter vise at de mener det de sier.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
At the end of a year of domestic and international upheaval, Project Syndicate commentators share their favorite books from the past 12 months. Covering a wide array of genres and disciplines, this year’s picks provide fresh perspectives on the defining challenges of our time and how to confront them.
ask Project Syndicate contributors to select the books that resonated with them the most over the past year.
LONDON – Bedrifter, investorer og myndigheter som virkelig ønsker å innfri sine netto nullutslippsløfter innen 2050, bør snarest iverksette tiltak for å beskytte, konservere og regenerere naturressurser og økosystemer som støtter opp om vår økonomiske vekst, vår matsikkerhet, vår helse og vårt klima. Men det virker dessverre som om det er få foregangsbedrifter og banebrytere der ute.
Det som gir enda større grunn til bekymring, er at tiden er i ferd med å løpe fra oss. Forskningen er klar: Skal vi klare å unngå de mest katastrofale virkningene av klimaendringene og bygge opp et samfunn som er i stand til å stå imot og tilpasse seg de virkningene som allerede er uunngåelige, må vi få en slutt på tap av biologisk mangfold innen 2030. Det innebærer at vi får på plass varig konservering for minst 30 % av jordas land- og havområder innen åtte år for så å stake ut en kurs som gjør oss i stand til å leve i harmoni med naturen innen 2050.
Selv om dette er en enorm utfordring, gir det ingen mening å se bort fra denne faren fra et næringslivsperspektiv. Ifølge beregninger, publisert i et notat av Verdens økonomiske forum, kan tiltak som er positive for naturen «skape rundt 10 000 milliarder dollar i nye årlige verdier for næringslivet og skape 395 millioner jobber innen 2030». Denne typen tiltak vil bl.a. basere seg på bruken av presisjonsteknologi i jordbruket for å forbedre avlingene og øke avkastningen. Dette vil samtidig bidra til et mer variert kosthold med mer frukt og grønnsaker. Og det vil bidra til å styrke restaureringen av myrområder og skogsjordbruksområder.
En tilnærming som gir en positiv effekt for naturen (den er «natur-positiv»), kan også være mer kostnadseffektiv. F.eks. har Dasgupta Review (Final Report of the United Kingdom’s Independent Review on the Economics of Biodiversity) slått fast at grønn infrastruktur som marsk (områder som oversvømmes av havet ved flo) og mangroveskog koster to til fem ganger mindre enn grå infrastruktur som moloer og andre bølgebrytere.
Uansett: Privat sektor er for trege med å sett i gang tiltak, ikke minst i de økonomiske sektorene der sunne verdikjeder er nært knyttet til naturen. Dette er blant de viktigste funnene som er å finne i en analyse som nylig ble publisert av UN Climate Change High-Level Champions, Global Canopy, Rainforest Alliance og andre.
148 store selskaper ble evaluert. Kun ni av dem (6 %) har så langt iverksatt tiltak som i betydelig grad kan bidra til å få en slutt på avskogingen. Blant disse selskapene finner vi brasilianske Suzano, som produserer papir og cellulose. Vi finner også fem av de største produsentene av forbruksvarer: Nestlé, PepsiCo, Unilever, Mars og Colgate-Palmolive.
HOLIDAY SALE: PS for less than $0.7 per week
At a time when democracy is under threat, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided. Subscribe now and save $50 on a new subscription.
Subscribe Now
Unilever har f.eks. forpliktet seg til forsyningskjeder som ikke bidrar til avskoging innen 2030. Dermed har selskapet rettet oppmerksomheten mot palmeolje, papir, papp, te, soya og kakao, som kan knyttes til mer enn 65 % av selskapets påvirkning på jordas landområder. Nestlé har nå sørget for at mer enn 97 % av selskapets primære leveransekjeder for kjøtt, palmeolje, cellulose, papir, soya og sukker ikke bidrar til avskoging. Og PepsiCo har som mål å implementere regenerativt jordbruk tilsvarende selskapets fotavtrykk i jordbruket innen 2030 — og at selskapet ikke lenger skal bidra til avskoging og utvikling av myrlandskap.
Dette er steg i riktig retning. Men de er unntak og ikke den nye normalen. Dessuten går det tregt i finanssektoren. Her har det blitt iverksatt få tiltak for å gjøre sektoren mer miljøvennlig (dvs. natur-positiv). Siden klimakonferansen i Glasgow (COP26) i fjor, er det kun 35 finansselskaper som har forpliktet seg til å gjøre noe med avskoging som følge av jordbruksproduksjon (innen 2025). Håpet er at flere bedrifter vil forplikte seg til tiltak som skal hindre ytterligere avskoging og at disse forpliktelsene kommer innen COP27 går av stabelen i november. Under paraplyen til Glasgow Financial Alliance for Net Zero, har 500 finansselskaper (som representerer 135 000 milliarder dollar i verdier) forpliktet seg til å halvere utslippene knyttet til deres porteføljer innen 2030 og oppnå netto nullutslipp innen 2050. Og nå har alliansen publisert nye råd og retningslinjer, deriblant hvilke tiltak som anbefales for å redusere avskoging.
Naturen fungerer som en form for global kapital. Å verne om naturen burde være en «no-brainer» for bedrifter, investorer og myndigheter. Verdens økonomiske forum slår fast at «verdiskaping tilsvarende 44 tusen milliarder dollar — mer enn halvparten av verdens samlede BNP — er delvis eller svært avhengig av naturen og de tjenester den tilbyr oss». Men denne essensielle kilden til verdier og verdiskaping er stadig mer utsatt, slik vi kan se av den pågående matkrisen. Denne krisen er ikke bare drevet frem av av krigen i Ukraina, men også av klimarelaterte katastrofer som tørke, Indias ekstreme hetebølge, gresshoppesvermer i Øst-Afrika og flom i Kina.
Bedrifter har i stadig større grad redskapene de trenger for å ta tak i disse problemene. Nå nylig har initiativet Science Based Targets tilgjengeliggjort en metode for å måle og sikte seg inn mot utslipp knyttet til mat, land og jordbruk. Capital for Climate har en plattform kalt Nature-Based Solutions Investment som hjelper investorer å finne gode muligheter til å investere i naturen med en avkastning som kan måle seg med avkastningen på andre områder. Og koalisjonen Business for Nature jobber med å finne frem til andre tiltak og investeringer for aktører i privat sektor.
Myndigheter har også iverksatt tiltak som peker i riktig retning. Under COP26 skrev statsledere fra land som står for mer enn 90 % av verdens skogområder under på en erklæring om å stanse tapet av skog og utarmingen av landjorda innen 2030. Og over ti land ga løfter om 12 milliarder dollar i offentlig finansiering av skog innen 2025 og gjøre mer for å få private finansaktører til å gjøre det samme. De kan nå begynne å innfri disse løftene frem mot COP27 i Sharm el-Sheikh ved å vedta de nødvendige politiske tiltakene, etablere de rette incentivene og innfri sine finansielle løfter.
Samtidig vil de FN-støttede kampanjene Race to Zero og Race to Resilience sammen bidra til å hjelpe bedrifter, investorer, byer og regioner med å sette konservering av naturen i senter av arbeidet med å avkarbonisere og bygge et mer tilpasningsdyktig samfunn. De fem selskapene som har oppnådd mye i arbeidet med å redusere avskoging deltar i Race to Zero. Kampanjen har nylig innført strengere kriterier, noe som vil legge press på andre medlemmer til å gjøre mer for å styrke den biologiske bærekraften (ved å ta bedre vare på det biologiske mangfoldet) og sammenstille sine aktiviteter og finansiering med en mer klimarobust utvikling.
Verdens øyne er rettet mot alle disse aktørene for å se om de siste klimatiltaksløftene er robuste og troverdige. Ved å investere i naturen nå, kan myndigheter og bedrifter vise at de mener det de sier.
Oversatt av Marius Gustavson