CAMBRIDGE – Gode jobber er i dag en viktig politisk prioritering i hele verden. Både i avanserte økonomier og utviklingsland vektlegges behovet for tilgangen på gode jobber — arbeidsplasser som kan gi god lønn, jobbsikkerhet og karrieremuligheter. Globalisering og teknologiske endringer har vist klart og tydelig at vi ikke bare kan overlate denne oppgaven til markedet.
Når politiske beslutningstakere snakker om å skape gode jobber, vektlegger de gjerne slikt som minstelønn, kollektive forhandlinger og behovet for å investere i arbeidstakeres ferdigheter og kompetanse. Men selv om dette har stor betydning, så er ikke slike tiltak nok. Det avgjørende er produktivitet.
Forutsetningen for å få flere gode jobber er at man tilbyr mer produktive former for sysselsetting til de med lav og middels kompetanse og at denne sysselsettingen bidrar til høyere lønn, en større grad av autonomi og bedre karrieremuligheter for arbeidstakerne. Dersom dette ikke skjer, kan påbud om høyere lønninger og bedre arbeidsforhold gjøre at arbeidstakere med lav utdanning blir priset ut av de deler av arbeidsmarkedet som kan gi gode jobbmuligheter. Frankrike, som har svært høy ungdomsledighet, er i så måte et skrekkeksempel.
CAMBRIDGE – Gode jobber er i dag en viktig politisk prioritering i hele verden. Både i avanserte økonomier og utviklingsland vektlegges behovet for tilgangen på gode jobber — arbeidsplasser som kan gi god lønn, jobbsikkerhet og karrieremuligheter. Globalisering og teknologiske endringer har vist klart og tydelig at vi ikke bare kan overlate denne oppgaven til markedet.
Når politiske beslutningstakere snakker om å skape gode jobber, vektlegger de gjerne slikt som minstelønn, kollektive forhandlinger og behovet for å investere i arbeidstakeres ferdigheter og kompetanse. Men selv om dette har stor betydning, så er ikke slike tiltak nok. Det avgjørende er produktivitet.
Forutsetningen for å få flere gode jobber er at man tilbyr mer produktive former for sysselsetting til de med lav og middels kompetanse og at denne sysselsettingen bidrar til høyere lønn, en større grad av autonomi og bedre karrieremuligheter for arbeidstakerne. Dersom dette ikke skjer, kan påbud om høyere lønninger og bedre arbeidsforhold gjøre at arbeidstakere med lav utdanning blir priset ut av de deler av arbeidsmarkedet som kan gi gode jobbmuligheter. Frankrike, som har svært høy ungdomsledighet, er i så måte et skrekkeksempel.