LONDON – Gjenvalget av Donald Trump som USAs president er et sjokk for Europa, som dessverre er dårlig forberedt. Trumps bebudede proteksjonisme truer EU-landenes eksportdrevne økonomier, som sliter fra før, og hans transaksjonsbaserte holdning til NATO setter Europas allerede skjøre sikkerhet i fare. Ukraina kan snart bli ofret til Russland, og ved å styrke nasjonalistiske meningsfeller, som Ungarns statsminister Viktor Orbán, kan Trump bidra til ytterligere å svekke samholdet i EU innenfra.
Sjokkerte europeere vil bli fristet til å ligge lavt og håpe at Trump ikke omsetter sine mest ekstreme trusler til handling – som å innføre høyere toll på all europeisk eksport, trekke tilbake støtten til Ukraina og trekke seg ut av NATO. Men dersom europeere gjør dette, vil det være et katastrofalt feilgrep. Europeere må svelge sin stolthet og forsøke å vinne Trumps gunst.
Det som kan gi grunn tilhåp, er at Trump er uforutsigbar, omskiftelig og mottakelig for smiger. Han inntar ofte en steil holdning som en forhandlingsstrategi, for å oppnå en avtale han kan fremstille som en seier. Han søker beundring og respekt og hater å fremstå som svak. Europas strategi bør utnytte disse aspektene ved hans personlighet.
Her er tre måter man bør tilnærme seg Trump på.
For det første: Personlig diplomati er avgjørende. Den verste måten å håndtere Trump på er å basere seg på byråkratiske EU-institusjoner (som er tiltaks- og regelorienterte). I stedet må europeiske ledere etablere positive personlige relasjoner med ham – slik Japans statsminister Shinzo Abe gjorde rett etter at Trump vant presidentvalget i 2016.
Den ideelle personen for denne oppgaven er Italias høyreorienterte og nasjonalistiske statsminister Giorgia Meloni. Hun er i likhet med Trump svært negativ til ulovlig innvandring og deler hans angivelige konservatisme i sosiale spørsmål. Hun er allerede en stjerne blant amerikanske konservative, og hun har blitt hyllet av Elon Musk, som helt og holdent har alliert seg med Trump.
At a time of escalating global turmoil, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided.
Subscribe to Digital or Digital Plus now to secure your discount.
Subscribe Now
Men Meloni har også vist seg å være pragmatisk som statsminister og fremmet italienske interesser gjennom samarbeid med politiske aktører i EU, snarere enn i opposisjon til dem. Hun har også vært kritisk til Russlands president Vladimir Putin og støttende overfor Ukraina. Partiet hun leder har sterk støtte fra småbedrifter. Hun gir derfor sin tydelige støtte til italienske eksportinteresser. Melonis oppgave bør være å bygge en god relasjon til Trump og understreke deres felles ståsted. (At hun er en tiltrekkende blond kvinne vil neppe skade.)
For det andre: EU bør gi Trump umiddelbare handels- og forsvarspolitiske seire. Meloni bør komme med «gaver», ikke minst en plan for å øke USAs eksport til EU. Trump anser EUs store handelsoverskudd med USA for å være urimelig. Hans foreslåtte løsning er å innføre generelle tollsatser(10 % eller til og med 20 %) på eksportvarer fra EU.
Siden USA er EUs største eksportmarked – vareeksporten til USA var på 500 milliarder euro i 2023, som tilsvarer en femtedel av EUs totale eksport – er den svake europeiske økonomien sårbar for amerikansk proteksjonisme. Videre: Ettersom den amerikanske vareeksporten til EU kun beløper seg til 350 milliarder euro, og siden Trump ikke trenger å bekymre seg for gjenvalg, virker det lite sannsynlig at en gjengjeldelse fra EU vil være effektiv. Den beste løsningen er derfor å forsøke å avverge Trumps tollsatser ved ensidig å åpne EUs markeder for amerikansk eksport.
Den andre store politiske seieren europeerne bør gi Trump, er en forpliktelse fra europeiske NATO-medlemmer om å øke forsvarsbudsjettet til 2,5 % av BNP neste år og til 3 % innen slutten av Trumps neste fireårsperiode. Dette er ønskelig uansett. Europa er sårbart, fordi de europeiske landene ikke kan forsvare seg selv mot russisk aggresjon. Derfor har fremsynte land, spesielt Polen, allerede økt forsvarsbudsjettet siden invasjonen av Ukraina i 2022.
Økte europeiske forsvarsutgifter vil være en måte å sikre seg mot Trumps antydning om at han ikke vil hjelpe til med å forsvare europeiske land som ikke bruker nok på forsvar – eller at han vil trekke USA helt ut av NATO. Med hell, kan en slik manøver gjøre at europeiske land unngår en slik katastrofe.
Med tanke på hvor lite Italia bruker på forsvar, er kanskje ikke Meloni den rette personen til å levere dette budskapet. En bedre talsperson på dette området er NATOs nye generalsekretær, Mark Rutte, som sørget forgode relasjoner til Trump under hans første presidentperiode, da Rutte var statsminister som leder av en sentrum-høyre-regjering i Nederland.
For det tredje: Europeere må appellere til Trumps forfengelighet for å forsøke å redde Ukraina. Biden-administrasjonen og dens europeiske allierte har søkt å fremskynde hjelpen til Ukraina for å forminske trusselen ved en Trump-seier, og europeiske land bør uansett fortsette å støtte Ukraina. Men Ukrainas vaklende krigsinnsats vil åpenbart lide uten amerikansk støtte. Trumps gjenvalg vil ha fått varsellampene til å lyse over hele Ukraina. Han har snakket om å stanse USAs støtte til Ukraina og avslutte krigen innen 24 timer, noe som antyder at han vil tvinge ukrainerne til å gi opp territoriet de har mistet og være sårbare i møte med fremtidig russisk aggresjon.
Men Trump er besatt av å fremstå som sterk, ikke minst i øynene til andre sterke menn som Putin og Kinas president Xi Jinping. Så Meloni bør argumentere som følger: Dersom USA stanser støtten til Ukraina, vil det få ham til å se svak ut. Det vil være bedre for ham å stå opp mot Putin og avslutte krigen på en mer rettferdig måte – og dermed befeste sin status som «sjefsforhandler». På dette området kan det være nyttig å alliere seg med f.eks. Mike Pompeo, Trumps tidligere utenriksminister og muligens hans nye forsvarsminister, som også er tilhenger av en hard linje og støtte til Ukraina.
Det er lett å peke på grunner til at denne strategien kan mislykkes. Trump er lunefull. Meloni kan endre sin tilnærming til EU og sitt syn på Ukraina når Trump er tilbake i Det hvite hus. Og europeiske regjeringer er splittet og generelt ganske forsiktige. EUs institusjoner er svake, men verner også om sin forhandlingsrett. Orbán kan anmode Trump om å følge en annen strategi. Likevel må Europa prøve, for alternativene er skremmende.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
With German voters clearly demanding comprehensive change, the far right has been capitalizing on the public's discontent and benefiting from broader global political trends. If the country's democratic parties cannot deliver, they may soon find that they are no longer the mainstream.
explains why the outcome may decide whether the political “firewall” against the far right can hold.
The Russian and (now) American vision of "peace" in Ukraine would be no peace at all. The immediate task for Europe is not only to navigate Donald’s Trump unilateral pursuit of a settlement, but also to ensure that any deal does not increase the likelihood of an even wider war.
sees a Korea-style armistice with security guarantees as the only viable option in Ukraine.
Rather than engage in lengthy discussions to pry concessions from Russia, US President Donald Trump seems committed to giving the Kremlin whatever it wants to end the Ukraine war. But rewarding the aggressor and punishing the victim would amount to setting the stage for the next war.
warns that by punishing the victim, the US is setting up Europe for another war.
Within his first month back in the White House, Donald Trump has upended US foreign policy and launched an all-out assault on the country’s constitutional order. With US institutions bowing or buckling as the administration takes executive power to unprecedented extremes, the establishment of an authoritarian regime cannot be ruled out.
The rapid advance of AI might create the illusion that we have created a form of algorithmic intelligence capable of understanding us as deeply as we understand one another. But these systems will always lack the essential qualities of human intelligence.
explains why even cutting-edge innovations are not immune to the world’s inherent unpredictability.
LONDON – Gjenvalget av Donald Trump som USAs president er et sjokk for Europa, som dessverre er dårlig forberedt. Trumps bebudede proteksjonisme truer EU-landenes eksportdrevne økonomier, som sliter fra før, og hans transaksjonsbaserte holdning til NATO setter Europas allerede skjøre sikkerhet i fare. Ukraina kan snart bli ofret til Russland, og ved å styrke nasjonalistiske meningsfeller, som Ungarns statsminister Viktor Orbán, kan Trump bidra til ytterligere å svekke samholdet i EU innenfra.
Sjokkerte europeere vil bli fristet til å ligge lavt og håpe at Trump ikke omsetter sine mest ekstreme trusler til handling – som å innføre høyere toll på all europeisk eksport, trekke tilbake støtten til Ukraina og trekke seg ut av NATO. Men dersom europeere gjør dette, vil det være et katastrofalt feilgrep. Europeere må svelge sin stolthet og forsøke å vinne Trumps gunst.
Det som kan gi grunn tilhåp, er at Trump er uforutsigbar, omskiftelig og mottakelig for smiger. Han inntar ofte en steil holdning som en forhandlingsstrategi, for å oppnå en avtale han kan fremstille som en seier. Han søker beundring og respekt og hater å fremstå som svak. Europas strategi bør utnytte disse aspektene ved hans personlighet.
Her er tre måter man bør tilnærme seg Trump på.
For det første: Personlig diplomati er avgjørende. Den verste måten å håndtere Trump på er å basere seg på byråkratiske EU-institusjoner (som er tiltaks- og regelorienterte). I stedet må europeiske ledere etablere positive personlige relasjoner med ham – slik Japans statsminister Shinzo Abe gjorde rett etter at Trump vant presidentvalget i 2016.
Den ideelle personen for denne oppgaven er Italias høyreorienterte og nasjonalistiske statsminister Giorgia Meloni. Hun er i likhet med Trump svært negativ til ulovlig innvandring og deler hans angivelige konservatisme i sosiale spørsmål. Hun er allerede en stjerne blant amerikanske konservative, og hun har blitt hyllet av Elon Musk, som helt og holdent har alliert seg med Trump.
Winter Sale: Save 40% on a new PS subscription
At a time of escalating global turmoil, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided.
Subscribe to Digital or Digital Plus now to secure your discount.
Subscribe Now
Men Meloni har også vist seg å være pragmatisk som statsminister og fremmet italienske interesser gjennom samarbeid med politiske aktører i EU, snarere enn i opposisjon til dem. Hun har også vært kritisk til Russlands president Vladimir Putin og støttende overfor Ukraina. Partiet hun leder har sterk støtte fra småbedrifter. Hun gir derfor sin tydelige støtte til italienske eksportinteresser. Melonis oppgave bør være å bygge en god relasjon til Trump og understreke deres felles ståsted. (At hun er en tiltrekkende blond kvinne vil neppe skade.)
For det andre: EU bør gi Trump umiddelbare handels- og forsvarspolitiske seire. Meloni bør komme med «gaver», ikke minst en plan for å øke USAs eksport til EU. Trump anser EUs store handelsoverskudd med USA for å være urimelig. Hans foreslåtte løsning er å innføre generelle tollsatser(10 % eller til og med 20 %) på eksportvarer fra EU.
Siden USA er EUs største eksportmarked – vareeksporten til USA var på 500 milliarder euro i 2023, som tilsvarer en femtedel av EUs totale eksport – er den svake europeiske økonomien sårbar for amerikansk proteksjonisme. Videre: Ettersom den amerikanske vareeksporten til EU kun beløper seg til 350 milliarder euro, og siden Trump ikke trenger å bekymre seg for gjenvalg, virker det lite sannsynlig at en gjengjeldelse fra EU vil være effektiv. Den beste løsningen er derfor å forsøke å avverge Trumps tollsatser ved ensidig å åpne EUs markeder for amerikansk eksport.
Den andre store politiske seieren europeerne bør gi Trump, er en forpliktelse fra europeiske NATO-medlemmer om å øke forsvarsbudsjettet til 2,5 % av BNP neste år og til 3 % innen slutten av Trumps neste fireårsperiode. Dette er ønskelig uansett. Europa er sårbart, fordi de europeiske landene ikke kan forsvare seg selv mot russisk aggresjon. Derfor har fremsynte land, spesielt Polen, allerede økt forsvarsbudsjettet siden invasjonen av Ukraina i 2022.
Økte europeiske forsvarsutgifter vil være en måte å sikre seg mot Trumps antydning om at han ikke vil hjelpe til med å forsvare europeiske land som ikke bruker nok på forsvar – eller at han vil trekke USA helt ut av NATO. Med hell, kan en slik manøver gjøre at europeiske land unngår en slik katastrofe.
Med tanke på hvor lite Italia bruker på forsvar, er kanskje ikke Meloni den rette personen til å levere dette budskapet. En bedre talsperson på dette området er NATOs nye generalsekretær, Mark Rutte, som sørget forgode relasjoner til Trump under hans første presidentperiode, da Rutte var statsminister som leder av en sentrum-høyre-regjering i Nederland.
For det tredje: Europeere må appellere til Trumps forfengelighet for å forsøke å redde Ukraina. Biden-administrasjonen og dens europeiske allierte har søkt å fremskynde hjelpen til Ukraina for å forminske trusselen ved en Trump-seier, og europeiske land bør uansett fortsette å støtte Ukraina. Men Ukrainas vaklende krigsinnsats vil åpenbart lide uten amerikansk støtte. Trumps gjenvalg vil ha fått varsellampene til å lyse over hele Ukraina. Han har snakket om å stanse USAs støtte til Ukraina og avslutte krigen innen 24 timer, noe som antyder at han vil tvinge ukrainerne til å gi opp territoriet de har mistet og være sårbare i møte med fremtidig russisk aggresjon.
Men Trump er besatt av å fremstå som sterk, ikke minst i øynene til andre sterke menn som Putin og Kinas president Xi Jinping. Så Meloni bør argumentere som følger: Dersom USA stanser støtten til Ukraina, vil det få ham til å se svak ut. Det vil være bedre for ham å stå opp mot Putin og avslutte krigen på en mer rettferdig måte – og dermed befeste sin status som «sjefsforhandler». På dette området kan det være nyttig å alliere seg med f.eks. Mike Pompeo, Trumps tidligere utenriksminister og muligens hans nye forsvarsminister, som også er tilhenger av en hard linje og støtte til Ukraina.
Det er lett å peke på grunner til at denne strategien kan mislykkes. Trump er lunefull. Meloni kan endre sin tilnærming til EU og sitt syn på Ukraina når Trump er tilbake i Det hvite hus. Og europeiske regjeringer er splittet og generelt ganske forsiktige. EUs institusjoner er svake, men verner også om sin forhandlingsrett. Orbán kan anmode Trump om å følge en annen strategi. Likevel må Europa prøve, for alternativene er skremmende.
Oversatt av Marius Gustavson