MONROVIA/WASHINGTON D.C. – Mexico har nettop valgt sin første kvinnelige president, etter et uvanlig valg mellom to kvinner, og et rekordstort antall kvinner ble nylig valgt til Sør-Koreas nasjonalforsamling. Men selv om disse resultatene er velkomne fremskritt for likestillingen, er de unntak. Det generelle bildet er nedslående.
Tenk for eksempel på et annet valg nå nylig. Tretti år etter slutten på apartheid og det første frie valget – og til tross for imponerende fremskritt (ledet av kvinner) i retning av likestilling mellom kjønnene på andre områder – har det sørafrikanske folket forsatt ikke hatt muligheten til å velge en kvinne til landets høyeste embete.
Sør-Afrika er heller ikke et unntak. Etter parlamentsvalget i Portugal i mars, fikk bare 76 kvinner en plass i parlamentet, ned fra 85 ved forrige valg. Selv om de fleste sørafrikanere som gikk til valgurnene forrige uke var kvinner, ledes fortsatt alle landets store partier av menn.
Gitt at vi er i et supervalgår – hvor omtrent halvparten av menneskeheten vil avgi stemme – har betydningen av kvinners representasjon og deltakelse i det offentlige liv sjelden vært høyere. Likevel er de viktigste kandidatene til de høyeste embetene i de tre største landene som stemmer i år – Indonesia, India og USA – alle menn. Og i Afrika, hvor 19 land vil ha avholdt valg innen årets slutt, er det sannsynlig at en kvinne vil bli president i bare ett av disse landene: Namibia.
Våre globale mål og forpliktelser knyttet til likestilling mellom kjønnene er i fare. De nyeste dataene fra FN viser at hvis den nåværende trenden fortsetter, vil det ta 47 år før kvinner er likt representert i nasjonalforsamlinger og andre valgte organer. Det vil være 41 år etter fristen for å oppnå bærekraftsmålet om likestilling (SDG 5).
Å sikre at kvinner har politisk makt og er likt representert i beslutningsprosesser, er ikke bare moralsk riktig; det gir også praktiske fordeler. Når kvinner inntar politiske lederposisjoner, er de mer tilbøyelige til å vektlegge politikk som er viktig for bærekraftig utvikling – fra å sikre at folk har tilgang til rent drikkevann til å tilby rimelig barneomsorg. Dessuten: Land som fremmer disse målene og streber etter likestilling i ledende politiske posisjoner, har en større sannsynlighet for å verne sterkt om menneskerettighetene. Forskning viser til og med at man generelt får en bedre økonomisk utvikling når kvinner bringer sine unike erfaringer inn i politikkutformingen.
Project Syndicate is returning to Climate Week NYC with an even more expansive program. Join us live on September 22 as we welcome speakers from around the world at our studio in Manhattan to address critical dimensions of the climate debate.
Register Now
Mens livet i store deler av verden oppleves mer turbulent, regressivt og autoritært de siste årene, har kvinner motstått disse trendene ved å støtte nasjonal mobilisering for politisk endring og ved å bekjempe ekskluderende politikk. Deres innsats viser at det ikke er for sent å snu den bekymringsfulle trenden vi ser i årets valg.
Å velge flere kvinner til politiske lederposisjoner er fortsatt avgjørende. Men meningsfull og varig fremgang krever at myndigheter og veldedige organisasjoner gir flere kvinner muligheten til å søke disse posisjonene. I 2022 ble det overhodet ikke gitt noen midler relatert til bærekraftsmålene til prosjekter som fokuserte utelukkende på kjønn. Faktisk ligger bærekraftsmål nummer 5 langt bak de 16 andre bærekraftsmålene, og virkningene av mangelen på finansiering er allerede synlige over hele verden.
Som kvinnelige ledere er det viktig for oss å påpeke at det gjøres alt for lite for å fremme likestilling mellom kjønnene. Gjennom et nytt fond – Women’s Political Leadership Fund – fordobler Open Society Foundations sine investeringer for å gjøre modige kvinnelige politiske ledere til den globale normen. Målet er å bidra til å rive ned de undertrykkende og diskriminerende strukturene som har hindret kvinner fra å drive frem transformative endringer i sine samfunn.
Likeledes har Ellen Johnson Sirleaf Presidential Center for Women and Development forpliktet seg til å støtte dyktige og ambisiøse kvinnelige politiske og administrative ledere gjennom sitt flaggskipprogram Amujae-initiativet. Mer enn 40 Amujae-ledere har kjempet for klimasikkerhet, et rettferdig helsevesen, tilgang til lån og annen finansiering og inkluderende digital teknologi. Og noen av dem driver nå valgkamp for politiske verv i flere afrikanske land.
I tillegg til vår egen innsats, er det dedikerte sivilsamfunnsgrupper som er standhaftige i sin kamp for kvinners rettigheter og friheter. Men de konkurrerer om stadig færre midler. Inntil bilaterale og multilaterale givere og veldedige organisasjoner legger mer penger på bordet, vil kvinner, spesielt i lavinntektsland, fortsette å lide under mangelen på investeringer som gjør at de får styrket sin stilling i samfunnet. Vi må ikke vegre oss for å støtte initiativer som utelukkende er fokusert på å få flere kvinner inn i valgte og utnevnte posisjoner. Kvinner møter allerede på nok hindringer som det er.
La oss gjøre 2024 til et år hvor vi styrker neste generasjon kvinnelige ledere. Sammen kan vi bygge en fremtid der sterke kvinnelige ledere er en drivkraft i politikken.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
The International Monetary Fund’s surcharge policy has led to an unseemly state of affairs: countries in financial distress have become the largest source of net revenue to the Fund in recent years. These surcharges must be eliminated or, at the very least, adjusted to reduce the excessive burden on highly indebted countries.
decry the counterproductive practice of imposing additional fees on countries in debt distress.
When it comes to alleviating the severe demographic crisis that China faces, prohibiting international adoptions of Chinese children amounts to a mere drop in the bucket. Still, the government's decision to do so is significant, as it reflects a long-overdue recognition that people should not be viewed as a burden.
welcomes the government's apparent recognition that a severe demographic crisis looms.
With less than two months to go until the US presidential election, the candidates’ opposing worldviews, objectives, and priorities – and their implications for international relations, the economy, and democracy – have come into sharper focus. While it is impossible to know exactly what a leader will do once in office, the contours of both a Donald Trump and a Kamala Harris presidency are remarkably well defined.
MONROVIA/WASHINGTON D.C. – Mexico har nettop valgt sin første kvinnelige president, etter et uvanlig valg mellom to kvinner, og et rekordstort antall kvinner ble nylig valgt til Sør-Koreas nasjonalforsamling. Men selv om disse resultatene er velkomne fremskritt for likestillingen, er de unntak. Det generelle bildet er nedslående.
Tenk for eksempel på et annet valg nå nylig. Tretti år etter slutten på apartheid og det første frie valget – og til tross for imponerende fremskritt (ledet av kvinner) i retning av likestilling mellom kjønnene på andre områder – har det sørafrikanske folket forsatt ikke hatt muligheten til å velge en kvinne til landets høyeste embete.
Sør-Afrika er heller ikke et unntak. Etter parlamentsvalget i Portugal i mars, fikk bare 76 kvinner en plass i parlamentet, ned fra 85 ved forrige valg. Selv om de fleste sørafrikanere som gikk til valgurnene forrige uke var kvinner, ledes fortsatt alle landets store partier av menn.
Gitt at vi er i et supervalgår – hvor omtrent halvparten av menneskeheten vil avgi stemme – har betydningen av kvinners representasjon og deltakelse i det offentlige liv sjelden vært høyere. Likevel er de viktigste kandidatene til de høyeste embetene i de tre største landene som stemmer i år – Indonesia, India og USA – alle menn. Og i Afrika, hvor 19 land vil ha avholdt valg innen årets slutt, er det sannsynlig at en kvinne vil bli president i bare ett av disse landene: Namibia.
Våre globale mål og forpliktelser knyttet til likestilling mellom kjønnene er i fare. De nyeste dataene fra FN viser at hvis den nåværende trenden fortsetter, vil det ta 47 år før kvinner er likt representert i nasjonalforsamlinger og andre valgte organer. Det vil være 41 år etter fristen for å oppnå bærekraftsmålet om likestilling (SDG 5).
Å sikre at kvinner har politisk makt og er likt representert i beslutningsprosesser, er ikke bare moralsk riktig; det gir også praktiske fordeler. Når kvinner inntar politiske lederposisjoner, er de mer tilbøyelige til å vektlegge politikk som er viktig for bærekraftig utvikling – fra å sikre at folk har tilgang til rent drikkevann til å tilby rimelig barneomsorg. Dessuten: Land som fremmer disse målene og streber etter likestilling i ledende politiske posisjoner, har en større sannsynlighet for å verne sterkt om menneskerettighetene. Forskning viser til og med at man generelt får en bedre økonomisk utvikling når kvinner bringer sine unike erfaringer inn i politikkutformingen.
PS Events: Climate Week NYC 2024
Project Syndicate is returning to Climate Week NYC with an even more expansive program. Join us live on September 22 as we welcome speakers from around the world at our studio in Manhattan to address critical dimensions of the climate debate.
Register Now
Mens livet i store deler av verden oppleves mer turbulent, regressivt og autoritært de siste årene, har kvinner motstått disse trendene ved å støtte nasjonal mobilisering for politisk endring og ved å bekjempe ekskluderende politikk. Deres innsats viser at det ikke er for sent å snu den bekymringsfulle trenden vi ser i årets valg.
Å velge flere kvinner til politiske lederposisjoner er fortsatt avgjørende. Men meningsfull og varig fremgang krever at myndigheter og veldedige organisasjoner gir flere kvinner muligheten til å søke disse posisjonene. I 2022 ble det overhodet ikke gitt noen midler relatert til bærekraftsmålene til prosjekter som fokuserte utelukkende på kjønn. Faktisk ligger bærekraftsmål nummer 5 langt bak de 16 andre bærekraftsmålene, og virkningene av mangelen på finansiering er allerede synlige over hele verden.
Som kvinnelige ledere er det viktig for oss å påpeke at det gjøres alt for lite for å fremme likestilling mellom kjønnene. Gjennom et nytt fond – Women’s Political Leadership Fund – fordobler Open Society Foundations sine investeringer for å gjøre modige kvinnelige politiske ledere til den globale normen. Målet er å bidra til å rive ned de undertrykkende og diskriminerende strukturene som har hindret kvinner fra å drive frem transformative endringer i sine samfunn.
Likeledes har Ellen Johnson Sirleaf Presidential Center for Women and Development forpliktet seg til å støtte dyktige og ambisiøse kvinnelige politiske og administrative ledere gjennom sitt flaggskipprogram Amujae-initiativet. Mer enn 40 Amujae-ledere har kjempet for klimasikkerhet, et rettferdig helsevesen, tilgang til lån og annen finansiering og inkluderende digital teknologi. Og noen av dem driver nå valgkamp for politiske verv i flere afrikanske land.
I tillegg til vår egen innsats, er det dedikerte sivilsamfunnsgrupper som er standhaftige i sin kamp for kvinners rettigheter og friheter. Men de konkurrerer om stadig færre midler. Inntil bilaterale og multilaterale givere og veldedige organisasjoner legger mer penger på bordet, vil kvinner, spesielt i lavinntektsland, fortsette å lide under mangelen på investeringer som gjør at de får styrket sin stilling i samfunnet. Vi må ikke vegre oss for å støtte initiativer som utelukkende er fokusert på å få flere kvinner inn i valgte og utnevnte posisjoner. Kvinner møter allerede på nok hindringer som det er.
La oss gjøre 2024 til et år hvor vi styrker neste generasjon kvinnelige ledere. Sammen kan vi bygge en fremtid der sterke kvinnelige ledere er en drivkraft i politikken.
Oversatt av Marius Gustavson