BRUSSELS – Vi i Europa er klar over at klimaklokken tikker. Vi vet at dersom industrien, energisektoren, transportsystemet og matvareproduksjonen ikke endrer seg, kan vi ende opp med en katastrofal temperaturøkning på mer enn 3°C i løpet av dette århundret.
Da vi nærmet oss slutten av 2020 — det varmeste året som noensinne er målt i Europa — tok vi i den europeiske union en felles beslutning om å redusere våre klimagassutslipp med minst 55 % (regnet ut fra nivået i 1990) innen 2030. EU-kommisjonen følger nå opp denne forpliktelsen med konkrete politiske tiltak, og den europeiske investeringsbanken støtter opp tiltakene med sin finansielle kraft.
Dette tiåret er helt avgjørende for vår planet. For å møte de umiddelbare utfordringene, har våre to organisasjoner kalt sammen nasjonale myndigheter, internasjonale institusjoner og investorer til et historisk nettmøte 24. mars 2021 — «Investing in Climate Action».
Her vil vi samle politiske ledere fra rundt om i verden, slik at de kan dele sine planer om nødvendige nasjonale tiltak og sikre koordinering på tvers av landegrensene. Vi håper samlingen også vil gi investorer og næringslivsledere en bedre forståelse for det politiske tiltaksklimaet dette tiåret — og muligens lenger enn det.
Klimakamp krever vidtrekkende strukturelle endringer og enorme mengder med investeringer verden over. Bare i Europe trenger man ytterligere 350 milliarder euro i årlige investeringer for å nå det nye utslippsreduksjonsmålet for 2030. Denne summen blekner sammenlignet med de store kostnadene som vil komme dersom vi ikke foretar oss noe.
For å møte investeringsutfordringene har den europeiske investeringsbanken (EIB) — verdens største flernasjonale utlånsinstitusjon — blitt EUs klimabank. EIB har samordnet alle sine aktiviteter med målene skissert i Parisavtalen. Blant annet har banken forpliktet seg til å støtte investeringer i kampen for klima og miljømessig bærekraft med 1000 milliarder det neste tiåret.
Access every new PS commentary, our entire On Point suite of subscriber-exclusive content – including Longer Reads, Insider Interviews, Big Picture/Big Question, and Say More – and the full PS archive.
Subscribe Now
Men finansiering er ikke nok dersom vi skal nå målet. Vi trenger også et veikart. Derfor lanserte EU-kommisjonen European Green Deal i desember 2019. Som Europas nye vekststrategi, tar denne planen sikte på å omforme EU til et mer rettferdig og velstående samfunn ved å vise vei til en mer ressurseffektiv og konkurransdyktig økonomi. Det endelige målet er å oppnå netto nullutslipp innen 2050.
EU står imidlertid for mindre enn 10 % av globale utslipp, så europeiske tiltak er ikke tilstrekkelig. For at den globale temperaturøkningen ikke skal overstige 1,5°C, må vi støtte avkarboniseringstiltak også andre steder i verden. Derfor trenger vi en «Global Green Deal».
Derfor har vi satt opp tre investeringsprioriteringer. For det første, må vi sørge for at den mest avanserte rene teknologien blir tatt i bruk over alt. Til tross for store framskritt innen bruk av fornybar energi, er fremdeles 40 % av verdens elektrisitet kullbasert — den mest forurensende energikilden. Med økonomisk utvikling følger høyere etterspørsel etter elektrisitet. Med dette følger også et ansvar om å anvende grønne teknologiske løsninger.
Vi europeere står klare til å investere i alt fra grønne elektrifiseringsprogrammer i Afrika og industrielle avkarboniseringsprosjekter i Asia til bruk av batterier i Latin-Amerika. Og vi har klimatilpasningsekspertise vi kan dele med andre, samt flomkontrollteknologi, avanserte værvarslingsverktøy og robust infrastruktur. EIB er utstyrt med finansielle midler og kunnskap om klimatilpasningstiltak. Banken vil bruke sine ressurser på å gire opp mer private investeringer på dette kritiske området.
Vår andre prioritet er å investere i banebrytende grønn teknologi som aldri før. Slik forskning og utvikling er både nødvendig og en enorm markedsmulighet. En gruppe land, som står for halvparten av verdens klimagassutlipp, har allerede satt seg netto nullutslippsmål, og andre land vil sikkert følge etter. De vil trenge europeisk teknologi og investeringer for å nå målet. Ren hydrogen, fornybar offshore-energi og energilagringsløsninger kan bli viktige eksportsektorer for EU.
Vi må også ta til oss ideen om en «sirkulær økonomi». Slik situasjonen er i dag, henter vi mer ut fra planeten enn det den kan gi oss, og følgene av slikt overforbruk vil bli stadig mer dramatiske og destruktive i årene som kommer. Det haster med å redusere karbonavtrykket og det miljømessige avtrykket fra det vi konsumerer.
For å få til dette, må vi investere i sirkulær teknologi. Vi må gjenbruke ressurser framfor å hele tiden produsere eller importere nye varer og stadig utvinne mer råmaterialer. Den sirkulære økonomien har et stort potensial, ikke bare til å redusere vår avhengighet av knappe ressurser, men også til å skape jobber. Med dette viser Europa at Green Deal ikke bare dreier seg om miljøpolitikk, men at denne planen også er en økonomisk og geopolitisk nødvendighet.
For fem år siden signerte 196 land Parisavtalen og forpliktet seg dermed til å holde den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen innen 2°C — men helst 1.5°C — sammenlignet med det førindustrielle nivået. Så langt har ikke denne forpliktelsen blitt fulgt opp med tilstrekkelig handling. Det er på tide å øke ambisjonene og framskynde framskrittet. Det vil være vårt budskap til verden under «Investing in Climate Action» 24. mars.
Vi må forene vår innsats. Nasjonale myndigheter, næringslivet, byer, finansinstitusjoner og sivilsamfunnet må sammen møte klimautfordringene. Europa har redskapene, kompetansen og kunnskapen til å gå foran som et godt eksempel. Vi må omsette vår ledende posisjon i klimapolitikken og innta en ledende rolle i markedet for å sikre en «Global Green Deal».
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
The escalating war in the Middle East must be understood in a broader context. The fact that the Iranian regime felt emboldened to risk a direct strike on Israel attests to a changing world order in which Western power is increasingly open to challenge.
considers the implications of Iran’s unprecedented decision to launch a direct strike on Israeli territory.
BRUSSELS – Vi i Europa er klar over at klimaklokken tikker. Vi vet at dersom industrien, energisektoren, transportsystemet og matvareproduksjonen ikke endrer seg, kan vi ende opp med en katastrofal temperaturøkning på mer enn 3°C i løpet av dette århundret.
Da vi nærmet oss slutten av 2020 — det varmeste året som noensinne er målt i Europa — tok vi i den europeiske union en felles beslutning om å redusere våre klimagassutslipp med minst 55 % (regnet ut fra nivået i 1990) innen 2030. EU-kommisjonen følger nå opp denne forpliktelsen med konkrete politiske tiltak, og den europeiske investeringsbanken støtter opp tiltakene med sin finansielle kraft.
Dette tiåret er helt avgjørende for vår planet. For å møte de umiddelbare utfordringene, har våre to organisasjoner kalt sammen nasjonale myndigheter, internasjonale institusjoner og investorer til et historisk nettmøte 24. mars 2021 — «Investing in Climate Action».
Her vil vi samle politiske ledere fra rundt om i verden, slik at de kan dele sine planer om nødvendige nasjonale tiltak og sikre koordinering på tvers av landegrensene. Vi håper samlingen også vil gi investorer og næringslivsledere en bedre forståelse for det politiske tiltaksklimaet dette tiåret — og muligens lenger enn det.
Klimakamp krever vidtrekkende strukturelle endringer og enorme mengder med investeringer verden over. Bare i Europe trenger man ytterligere 350 milliarder euro i årlige investeringer for å nå det nye utslippsreduksjonsmålet for 2030. Denne summen blekner sammenlignet med de store kostnadene som vil komme dersom vi ikke foretar oss noe.
For å møte investeringsutfordringene har den europeiske investeringsbanken (EIB) — verdens største flernasjonale utlånsinstitusjon — blitt EUs klimabank. EIB har samordnet alle sine aktiviteter med målene skissert i Parisavtalen. Blant annet har banken forpliktet seg til å støtte investeringer i kampen for klima og miljømessig bærekraft med 1000 milliarder det neste tiåret.
Subscribe to PS Digital
Access every new PS commentary, our entire On Point suite of subscriber-exclusive content – including Longer Reads, Insider Interviews, Big Picture/Big Question, and Say More – and the full PS archive.
Subscribe Now
Men finansiering er ikke nok dersom vi skal nå målet. Vi trenger også et veikart. Derfor lanserte EU-kommisjonen European Green Deal i desember 2019. Som Europas nye vekststrategi, tar denne planen sikte på å omforme EU til et mer rettferdig og velstående samfunn ved å vise vei til en mer ressurseffektiv og konkurransdyktig økonomi. Det endelige målet er å oppnå netto nullutslipp innen 2050.
EU står imidlertid for mindre enn 10 % av globale utslipp, så europeiske tiltak er ikke tilstrekkelig. For at den globale temperaturøkningen ikke skal overstige 1,5°C, må vi støtte avkarboniseringstiltak også andre steder i verden. Derfor trenger vi en «Global Green Deal».
Derfor har vi satt opp tre investeringsprioriteringer. For det første, må vi sørge for at den mest avanserte rene teknologien blir tatt i bruk over alt. Til tross for store framskritt innen bruk av fornybar energi, er fremdeles 40 % av verdens elektrisitet kullbasert — den mest forurensende energikilden. Med økonomisk utvikling følger høyere etterspørsel etter elektrisitet. Med dette følger også et ansvar om å anvende grønne teknologiske løsninger.
Vi europeere står klare til å investere i alt fra grønne elektrifiseringsprogrammer i Afrika og industrielle avkarboniseringsprosjekter i Asia til bruk av batterier i Latin-Amerika. Og vi har klimatilpasningsekspertise vi kan dele med andre, samt flomkontrollteknologi, avanserte værvarslingsverktøy og robust infrastruktur. EIB er utstyrt med finansielle midler og kunnskap om klimatilpasningstiltak. Banken vil bruke sine ressurser på å gire opp mer private investeringer på dette kritiske området.
Vår andre prioritet er å investere i banebrytende grønn teknologi som aldri før. Slik forskning og utvikling er både nødvendig og en enorm markedsmulighet. En gruppe land, som står for halvparten av verdens klimagassutlipp, har allerede satt seg netto nullutslippsmål, og andre land vil sikkert følge etter. De vil trenge europeisk teknologi og investeringer for å nå målet. Ren hydrogen, fornybar offshore-energi og energilagringsløsninger kan bli viktige eksportsektorer for EU.
Vi må også ta til oss ideen om en «sirkulær økonomi». Slik situasjonen er i dag, henter vi mer ut fra planeten enn det den kan gi oss, og følgene av slikt overforbruk vil bli stadig mer dramatiske og destruktive i årene som kommer. Det haster med å redusere karbonavtrykket og det miljømessige avtrykket fra det vi konsumerer.
For å få til dette, må vi investere i sirkulær teknologi. Vi må gjenbruke ressurser framfor å hele tiden produsere eller importere nye varer og stadig utvinne mer råmaterialer. Den sirkulære økonomien har et stort potensial, ikke bare til å redusere vår avhengighet av knappe ressurser, men også til å skape jobber. Med dette viser Europa at Green Deal ikke bare dreier seg om miljøpolitikk, men at denne planen også er en økonomisk og geopolitisk nødvendighet.
For fem år siden signerte 196 land Parisavtalen og forpliktet seg dermed til å holde den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen innen 2°C — men helst 1.5°C — sammenlignet med det førindustrielle nivået. Så langt har ikke denne forpliktelsen blitt fulgt opp med tilstrekkelig handling. Det er på tide å øke ambisjonene og framskynde framskrittet. Det vil være vårt budskap til verden under «Investing in Climate Action» 24. mars.
Vi må forene vår innsats. Nasjonale myndigheter, næringslivet, byer, finansinstitusjoner og sivilsamfunnet må sammen møte klimautfordringene. Europa har redskapene, kompetansen og kunnskapen til å gå foran som et godt eksempel. Vi må omsette vår ledende posisjon i klimapolitikken og innta en ledende rolle i markedet for å sikre en «Global Green Deal».
La oss komme i gang.
Oversatt av Marius Gustavson